Kirkemøtets budsjettreglement ble vedtatt endret av Kirkemøtet 9. oktober 2020 med virkning fra budsjettåret 2021. Budsjettreglementet med de vedtatte endringene fra 2021 finnes her.
Kirkemøtets budsjettreglement
§ 1 Virkeområde
Budsjettreglementet gjelder for de midlene som Kirkemøtet disponerer og Kirkerådet fastsetter regnskap for, jfr. kirkeloven § 25. Tilskuddet skal stilles til rådighet for Kirkerådet som skal følge opp disponeringen i tråd med Kirkemøtets bestemmelser.
Unntak fra reglementet kan bare gis etter vedtak av Kirkemøtet.
§ 2 Grunnleggende prinsipper
Budsjettet vedtas av Kirkerådet for kalenderåret. Det skal også utarbeides et rullerende langtidsbudsjett på budsjettgruppenivå på minimum 3 år. Langtidsbudsjettet vedtas av Kirkemøtet. Kirkemøtet tar til orientering forrige års regnskap og inneværende års budsjett, og fatter vedtak om kommende års budsjett.
Budsjettet skal være basert på realistiske anslag over alle kostnader og inntekter. Det skal budsjetteres med et resultat som sørger for en forsvarlig egenkapital.
§ 3 Forslag til budsjettvedtak
Kirkerådets direktør skal innen 1. desember legge fram forslag til budsjettvedtak for Kirkerådet for neste budsjettår. Forslaget skal settes opp som bestemt i § 4.
Forslaget skal være et realistisk anslag over alle inntekter og kostnader, med sammenlignbare budsjett- og regnskapstall fra tidligere år.
Forslaget skal være basert på forslag til statsbudsjett, innkomne budsjettforslag fra bispedømmerådene og Bispemøtet, samt budsjettsøknader fra andre. Disse skal omtales i forslaget.
Kirkemøtet skal få Kirkerådets budsjettvedtak til orientering.
§ 4 Budsjettets inndeling
Budsjettet skal gi en samlet oppstilling av forventede inntekter og kostnader. Oppstillingen vil følge NS 4102 utarbeidet av Standard Norge.
Resultatregnskap
Inntekter
Salgsinntekter Offentlig tilskudd Andre inntekter
Kostnader
Driftskostnader Lønnskostnader Andre driftskostnader
Finansinntekter/finanskostnader
Resultat
Budsjettet skal ha følgende inndeling:
Budsjettgruppe 1 Den norske kirke
- Budsjettgruppe 1A: Kirkerådet, bispedømmene og Svalbard kirke.
- Budsjettgruppe 1B: Trosopplæring, diakoni, undervisning, kirkemusikk mm.
- Budsjettgruppe 1C: Rettssubjektskostnader
Budsjettgruppe 2 Internasjonale og økumeniske organisasjoner (kontingenter mv)
Dette gjelder de virksomheter Den norske kirke har samarbeid med.
Budsjettgruppe 3 Andre institusjoner og kirkelige formål
Dette gjelder virksomheter utenfor rettssubjektet Den norske kirke som mottar støtte. For budsjettgruppe 1 treffer Kirkemøtet budsjettvedtak på andel av en ramme.
For budsjettgruppe 2 og 3 treffer Kirkemøtet vedtak på ramme, og Kirkerådet fordeler beløpet internt i gruppene.
Kirkerådet kan gi nærmere bestemmelser om hvilke kostnader og inntekter som hører inn under de enkelte virksomhetene.
§ 5 Disponering av budsjettet
Kirkerådet fatter vedtak om budsjett i samsvar med Kirkemøtets vedtak.
Kirkerådet stiller budsjettet under budsjettgruppe 1 til disposisjon for bispedømmerådene og Bispemøtet gjennom tildelingsbrev. Dette følges opp gjennom reglene i økonomiregelverket.
Kirkerådet tildeler tilskudd til de enkelte mottakerne i gruppe 2 og 3 gjennom tilskuddsbrev. Ved siden av tildelingen av tilskudd, skal tilskuddsbrevet angi mål for tildelingen og krav til revisjon, regnskaps- og resultatrapportering. Tilskuddsbrevet skal inneholde informasjon om hvilke forutsetninger tilskuddet er basert på.
§ 6 Disponeringsfullmakter
Kirkemøtets vedtatte budsjett kan ikke overskrides eller brukes til andre formål enn bestemt av Kirkemøtet, med følgende unntak: Dersom inntektene blir høyere enn budsjettert, kan merinntekten benyttes fullt ut av hver enhet.
Under budsjettgruppe 1 har Kirkerådet adgang til å omdisponere inntil 1 % av vedtatt budsjett til formål under samme gruppe.
Under budsjettgruppe 2 og 3 har Kirkerådet adgang til å omdisponere inntil 5 % av vedtatt budsjett til alle gruppene.
Ubrukte budsjettmidler for de enkelte virksomhetene kan overføres til neste budsjettår. Overskridelser må dekkes inn i fremtidige budsjetter.
§ 7 Budsjettendringer i løpet av året
Det skal være balanse mellom inntekter og kostnader.
Oppstår det i budsjettåret en uforutsett, men nødvendig kostnad eller et uforutsett inntektstap som det ikke er mulig å dekke innenfor budsjettrammen som er stilt til disposisjon, avgjør Kirkerådet hvordan kostnaden skal dekkes eller inntektstapet skal balanseres.
Dersom inntektsrammen blir lavere enn budsjettert, reduseres kostnadsrammen tilsvarende. Dersom mindreinntekten innebærer en reduksjon av kostnadsrammen på mer enn 3 % kan saken bringes fram for Kirkerådet som avgjør hvordan mindreinntekten skal balanseres.
§ 8 Forpliktelser utover budsjettåret
Kirkerådet kan inngå avtaler eller gjøre vedtak som innebærer kostnadsforpliktelser utover budsjettåret. Slike avtaler eller vedtak skal være basert på en uendret videreføring av budsjettnivået kommende år.
Kirkerådet kan delegere sin myndighet etter første ledd.
§ 9 Disponering av likvide midler
Den likviditet som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig drift, plasseres som innskudd i bank.
Overskuddslikviditet skal bare plasseres i samsvar med Kirkemøtets budsjettvedtak og de fullmakter som Kirkemøtet og Kirkerådet har gitt.
§ 10 Regnskap
Regnskapsrapporter utarbeides hver måned. Etter enhetenes egen bestemmelse legges regnskapsrapporter fram for Kirkerådet, Bispemøtet og bispedømmerådene til orientering.
Rådene legger fram legger fram årsregnskap for sine driftsenheter.
Kirkerådets direktør utarbeider et samlet årsregnskap for Den norske kirke. Regnskapet fastsettes og godkjennes av Kirkerådet og legges frem for Kirkemøtet til orientering. Regnskapet settes opp sammenlignet med budsjettet og sist avlagte regnskap. Kirkerådet gir departementet de opplysninger fra årsregnskapet som departementet bestemmer.
§ 11 Ikrafttredelse
Reglementet trer i kraft fra budsjettåret 2020.