Mye av idealet fra gammelt av i kirken var at en på langfredag og/eller førstedag burde ta seg bryet med å holde en god gammel lærepreken. Glem det! En slik gjennomgang kan være nyttig for å få tak i nye perspektiver på Jesu Kristi lidelseshistorie, men vil være en total skivebom rent kommunikativt i vår rastløse tid. Slike gjennomganger bør man invitere til på andre tider. På selve langfredag bør vi heller jobbe rent tekstlig med selve lidelseshistorien – slik at vi får tak i mer av dramaturgien og menneskene som omtales i det foreliggende litterære dokument.
Forslag til gjennomføring:
1. Tenk igjennom forholdet til hva gudstjenestepermen sier!
I permen for den nye gudstjenesteordningen ser vi hvilke elementer som bør være med i gudstjenesten på langfredag. Slik jeg oppfatter ordningen, så handler det om tre ting: 1. innledning. 2. Jesu Kristi lidelseshistorie – Matteusversjonen. 3. Preken. 4. Forbønn m/ litaniet. 5. Velsignelsen.
Skjemaet er veldig likt de vanlige gudstjenestene, bortsett fra at de tre tekstlesningene er slått sammen til en stor. Kunne man ha gjort det enda enklere?
2. «Prekenen» kan flyttes til inngangsordene
Det stedet hvor vi kan gi folk briller til å se hva som foregår i denne opprivende beretningen, er gjennom de korte ordene vi kan si helt til innledning av gudstjenesten, De må ikke ta mål av seg til selv å forklare hva som ligger i fortellingen, men gi en oppmerksomhetsretter for å kunne lytte aktivt.
Det kan gjøres på svært ulike måter. Her får du noen forslag:
Bruk deler av Ronald Fangens dikt ”Du sviktet aldri, Herre Krist” !
Diktet er skrevet i 1940 og har med krigen som forståelseshorisont mange svært tankevekkende formuleringer om hva Jesu død kan bety for det enkelte menneskes liv her og nå. Det er kanskje litt langt å lese hele, men fungerer godt også med utvalgte vers.
Maleriet ”Josefs snekkerverksted”
Maleriet er laget av Pietro Annigoni og finnes St.Josefskatedralen i Roma. Legg merke til hvordan maleren lar Josef stå og betrakte sønnens iver og opptatthet av å lykkes med det arbeidet han påbegynt. Josefs fjerne ansiktsuttrykk får meg til å dikte videre på hvilke tanker han hadde om den sønnen som kom til jorden på en så annerledes måte.
Merk: Om du ser nøye på de plankene som utgjør rammeverket for bildet, kan du få ytterlige momenter til meningsfulle inngangsord: De plankene som liksom tilfeldigvis er støttet opp mot snekkerbenken, hentes opp i Josefs arm og blir til det kors som lyser over den røde himmel en kan se i bakgrunnen. «Er det dette han skal møte, denne sønnen som jeg aldri blir ferdig med å forundres over»
---
Selve lesningen
Hvordan den kan gjøres, er avhengig av hvilke ressurser det enkelte kirkested har. Mange har se senere år hatt god erfaring med å bearbeide teksten slik at den kan leses som om den var teksten til et drama. Da måtte man skaffe seg en forteller som leste den sammenbindende teksten, mens de ulike rollene kunne fordeles. Det høres kanskje ut som et krevende prosjekt, men er et godt virkemiddel for å få fortellingen til å forklare langfredagens budskap.