Tekstens første hovedpunkt: Forberedelse til hans inntog i Jerusalem
I første halvdel av prekenteksten skildres det hva som skjedde da Jesus var hos vennene sine i Betania og forberedte inntoget i Jerusalem. Da kom det en kvinne mens de satt og spiste. Hun fant frem en kostbar salve. Den hadde hun selv tatt med. Med den salvet hun Jesu hode. En av disiplene ble fortørnet over pengebruken som lå i en slik handling og reagerte åpenlyst. Jesus vil ikke være med på en slik måte å tenke på. Han snur seg mot disippelen og sier: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
Refleksjon
De første årene jeg var prest, strevde jeg med å finne en måte å snakke om det som skjedde ved salvingen, slik at det angikk mennesker av i dag. Jeg strever fremdeles, men ser at det bl.a. handler om hvor ulike forventninger vi
kan ha til det som skal skje med dem som står oss nær. Disiplene klarte ikke å fange opp det mollstemte i Jesu handlemåte denne dagen. Kvinnen viser med sin handling at hun forstår hvordan han tenker om de dagene som kommer. Derfor er det sterkt å erkjenne at det ikke var fra hans egne at støtten kom. Det er kvinnens
måte å handle på som gir ham den støtten han trenger før han skulle gjøre det inntog han visste måtte ende med døden.
I verktøykassen
Vår nye salmebok har flere salmer som får fram dette mollstemte og på mange måter doble budskap ved Jesu inntog i Jerusalem. Særlig synes jeg «Se hvor nu Jesus treder» N 13 nr 145 gir et godt uttrykk for den undertone som finnes i fortellingen. Hele prekenen kan bygges rundt denne salmeteksten. Når prekenen er holdt, kan menigheten få synge den i sin helhet. Da kunne vi ha gitt preken overskriften «Inntogsmarsj i dur og moll»
---
Tekstens andre hovedpunkt: Hans ankomst vekker håp
Den andre hovedbolken i prekenteksten handler om hva folket gjorde da de gikk ut for å ta imot ham: 12 Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
Refleksjon over et maleri
Christian Skredsvig er en av de mest kjente norske malere. Han ble født på Modum i 1854 og flyttet i 1894 til Hagan i Eggedal. Her levde han til han døde i 1924. Det maleriet som er vedlagt denne palmesøndagsrefleksjonen gir oss en mulighet til å tenke over hva som hadde skjedd om Jesu inntog hadde foregått i en norsk fjellbygd i forrige århundre.
Helt siden jeg så det første gang, på en stor påskeutstilling i Nasjonalgalleriet i Oslo, har jeg vært opptatt av den lekpredikanten som står midt i bildet og som tydeligvis tiltrekker seg folkets opp-merksomhet. Fra faglig hold sies det at maleriet heter «Menneskesønnens komme» Maleren hadde aldri gitt bildet den tittelen uten at han selv hadde sett de likhetstrekk som finnes til Jesu inntog i Jerusalem.
I verktøykassen
Jeg tror Skredsvigs maleri kan brukes aktivt inn i prekenen, eventuelt ved å dele ut en kopi til hver av dem som kommer til kirken. Da kunne hele prekenen bygges som en parallellfortelling til Jesu inntog i Jerusalem. Forutsetning: At du selv har studert bildet nøye og funnet din måte å tolke det på.
- Midt i bildet står en klynge med menn. Lekpredikanten er han i svart som tydeligvis ikke har hatt et esel å sitte på underveis. Antakelig kan han ha kommet ridende med hest, eller simpelthen rodd over det vannet som ligger i bakgrunnen.
- Hans ankomst vekker strid. Jeg synes jeg ser det på mannfolka som er kommet for å ta imot ham. Diskusjonen går allerede livlig. Noen ser ut til å ha behov for å markere uenighet. Slik var det visst vært til alle tider!Men jeg blir litt lei meg når jeg ser hvor mange av dem som til den fremmede mer viser avstandstagen og uenighet, enn glede over at han endelig var fremme.
- Legg merke til hva som skjer i forkant av bildet: Ved inngangsdøren til den lille stuen er det rullet ut filleryer som tegn på at her skal vi få et viktig besøk. Det er pyntet med blomster. Folk stiller seg opp og ser i retning av han som allerede er kommet. Det er mye lengsel å lese ut av en slik kroppsholdning - for ikke å si håp.
- Legg særlig merke til han som har lagt den syke datteren sin opp i trillebåren som for å si: «Jeg må gå ham i møte. For hans ankomst vekker håp». Han har forstått litt av palmesøndagens budskap
Tillatelse til bruk av bildet:
Nasjonalmuseet har gitt tillatelse til at bildet brukes på denne nettsiden, og også at bildet trykkes opp og deles ut ved gudstjenester, ev. brukes i gudstjenesteprogram. Navn på maler og maleri må oppgis, samt hvor bildet er hentet fra, slik: Christian Skredsvig, Menneskens sønn. Foto: Nasjonalmuseet.
Du finner bildet i jpg-format nederst på siden.