Adventstiden er en ventetid. Noen synes at tiden går alt for fort, men for de aller minste er nok ventetiden nærmest uutholdelig! For å hjelpe både store og små er det derfor godt man har noen hjelpemidler; nemlig adventskalendere. Både på tv, og i fysisk form.
Hvert år raser debatten; er det Jens Petrus og hans Skomakergate som bør sendes? Eller skal Dronning Fjellrose, Turte og alle de andre på Blåfjell få beste sendetid på rikskanalen? Eller kanskje lages det noe helt nytt? Dette er viktige spørsmål da det handler om tradisjoner – og for noen blir det ikke en god og riktig forberedelsestid til julen uten de riktige adventskalenderne.
I tillegg til de på tv så har vi de fysiske kalenderne; pakkekalendere, flaxloddkalendere, Donald kalendere og den store klassikeren over alle klassikere; sjokoladekalenderen! Alt dette skal bidra til at ventetiden blir kortere og mer håndterlig.
Når vi skriver andre søndag i adventstiden har det blitt åpnet seks kalenderluker. Ut av dagens luke strømmer sangen:
«Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flykninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.»
På denne dagen markerer mange menigheter kirkens menneskerettighetssøndag. Og oppfordringen er klar:
Tenn lys! for alle flyktningene som nå søker et hjem. Som har forlatt sine hjemland på grunn av krig og onskap.
Tenn lys! for alle bitre tårer. For de som har mistet.
Tenn lys! for alle de som hjelper. Som åpner sine hjem i solidaritet og omsorg. For all gjestfrihet som har blitt vist fra enkeltpersoner og lokalsamfunn.
I en adventskalender kan man nok være ganske så sikker på hva som skjuler seg bak lukene. Hva som derimot skjuler seg bak livslukene er vanskeligere å forutsi. Vår bønn denne andre søndag i adventstiden må være at flere av lukene vi åpner vil være preget av omsorg, kjærlighet og håp. Det tenner vi to lys for denne dagen; for kjærlighet og tro!