Jesus fortalte mange lignelser. De har med rette fått plass i verdenslitteraturen. Med sin korte og pregnante form står de som fremragende eksempler på hvordan man med enkle bilder eller fortellinger kan kommentere almen livssituasjon og samtidig gi handlingsalternativer å velge blant. De er lignelser for livet.
På slutten av sekstitallet var jeg blant de mange som fikk bli med i lokale Ten Sing grupper. Det varte ikke lenge før jeg var blitt med i en gruppe som skulle lage bibelpantomimer til kjente bibelfortellinger. Den første vi kastet oss over var lignelsen om det store gjestebudet. Kommende søndag er det den som er prekenteksten. Den er en mangfoldig fortelling, men står fram med ETT klart ønske: «Huset mitt må bli fullt!»
I arbeidet med bibelpantomimen var vi først opptatt av hvor mange som trengtes for å dekke de ulike rollene. Innbyderen var vel Gud selv, så vi kunne kanskje bruke alteret i kirken som hans sted. Tjeneren som skulle gå med alle invitasjonen kunne jo da tre frem foran alteret når beskjed skulle gis eller rapport bringes tilbake.
Men hva med alle dem som var mer opptatt av sine egne gjøremål og hadde store unnskyldninger på gang? Dette var de roller det var mest kamp om. Kanskje det var fordi vi kjente oss igjen. Når noen inviterer er vi mange som er mestere i å tenke: Men hva om jeg får invitasjon til noe som er enda bedre?
Det er leit at vi mennesker er så selvopptatte. I bunn og grunn er det nok alle oss som har unnskyldningene klare fortellingen retter seg mot. Og vi gjør lurt i å tenke over hva egentlig vi møter Jesu rause invitasjon med. Altfor ofte bare med et skuldertrekk. «Jeg har da viktigere ting fore. Det passer ikke akkurat nå.».
Men i stedet for å lage en preken som bruker disse typiske unnskyldningene, så vil jeg denne gangen heller forsøke å lage et portrett av han som skal holde fest. Jeg kjenner ingen som er som han. Han er «den rause innbyderen».
Når vi holder selskap hjemme, setter vi alltid opp en liste over hvem vi bør ha, hvem vi kan ha i tillegg og så noen bortenfor det også. Men om nesten alle de førstnevnte takker nei, så tenker vi fort at vi må skifte dag.
Slik er det ikke med den Jesus forteller om. Han går rett videre. En invitasjon til et gjestebud i Guds rike er ikke noe du fortjener deg til, det er noe du får som gave fra han som inviterer. Lignelsen bringer ingen begrensninger til torgs, - sosialt, religiøst eller etnisk. Alt knyttes opp mot viljen han har til at hele huset hans skal bli fullt. Så da er det bare å komme!
Salmeforslag: nr 538 – «Vi kommer til din kirke, Gud»
Om du ikke visste det fra før:
Notto Reidar Thelle og Karsten Alnæs har skrevet en meget lesverdig bok om Jesu lignelser. Tittel: «Hva er da et menneske? Samtaler om Jesu lignelser» Anbefales til lesning!