Noen er ekstra gode til å kjenne igjen folk, enten det er på stemmen eller utseendet. I noen tilfeller kan vi jo også kjenne hverandre igjen på ganglaget eller armbevegelsene, på lang avstand! «Det må nesten være han som kommer der – med den karakteristiske slengen med armene..…».
I den ene bibelteksten til neste søndag fortelles det om en som fikk besøk av tre menn. Det var noe særskilt med dem, syntes han, men turte ikke å spørre hvem de var ... De var ukjente, men likevel visste de mye om ham. Hvordan kunne det skje?
Det viste seg siden å være tre engler Abraham hadde fått besøk av. Opp gjennom historien ble disse englene også forstått som et symbol på den treenige Gud. For var det ikke noe mystisk, nesten skremmende ved dem? Og hvordan kunne de spå at Sara snart skulle få barn, hun som var så gammel? Og hvorfor var det akkurat tre av dem? Også kunsthistorien og litteraturen har siden undret seg over dette besøket utenfor Abrahams telt.
Om denne fortellingen har et skjær av mystikk og uro, er det et annet lys som preger teksten fra Lukasevangeliet for søndagen. For her møter vi også tre personer omgitt av mystikk, men denne gangen ikke som tre underlige skikkelser på gjennomreise. For nå er det Jesus, midt i sin travle aktivitet her på jorden, som fryder seg over nærheten til sin Far. Han er nærmest i ekstase. Ja, jubler i Den hellige ånd, står det.
Også her er det tre personer som på underlig vis står i et forhold til hverandre: Den himmelske Far, Jesus og Ånden. Der Jesus er, møter vi samtidig treenigheten.
De tre som Abraham fikk besøk av, var bare på gjennomreise. Besøket varte kanskje bare en time eller to? Da gjestene hadde spist ferdig, dro de videre. Slik er det ikke med Jesus. Han vandrer med oss. Slik som da han slo seg i lag med de to disiplene som etter påske var på vei til landsbyen Emmaus. De kjente ikke igjen Jesus da. Men etterpå sa de til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
Etter Kristi himmelfartsdag kan Jesus være hos alle som påkaller ham – samtidig. Han er ikke lenger bundet av tid og sted, men kommer til alle som åpner seg for hans budskap. Og kjenner igjen hans stemme. For det er noe kjent ved ham, er det ikke?
Som når et barn kommer hjem om kvelden
og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
(Göte Strandsjö)
-----
Tekster på treenighetssøndag – søndag 27. mai 2018
- 1 Mos 18,1–8 Herren gjester Abraham
- Rom 11,33–36 Å, dyp av visdom hos Gud
- Luk 10,21–24 Jesus jublet i Ånden