Uttrykket "om en liten stund" måtte jeg lære å forholde meg til allerede som barn. Jeg er vel ikke den eneste som fikk høre travle foreldre rope: "Jeg kommer om en liten stund". Det var fint at de lovte å komme, men jeg skjønte aldri at "en liten stund" fort kunne bli til en halvtime. De gangene det skjedde, lurte jeg på om jeg kunne tro på hva foreldre sa.
Det vanskelige med uttrykket er at det formidler en upresis tidsangivelse. Ingen kan si hvor lang en liten stund er. Kanskje det var derfor disiplene hadde så store vanskeligheter med å forstå det han sa til dem: «Om en liten stund skal dere ikke se meg lenger og atter om en liten stund skal dere igjen se meg.» Øynene deres var som spørsmålstegn. «Når skal dette skje? Når han bare sier «om en liten stund», hjelper det oss pent lite til å få tak i hva han mener.»
Rent isolert er dette en setning som både kan skremme og samtidig åpne for at det allikevel kan gå bra til slutt. Om disiplene klarte å innrømme dette for seg selv der og da er jeg mer spørrende til.
Derfor er jeg glad at de gikk til Jesus. Svaret han gir, forvirrer dem. For han han gir dem ingen forklaring, men hjelper dem til å ha mer fokus på at han skal komme tilbake enn nødvendigvis når.
I Johannesevangeliet kap 14 – 17 er det samlet mange av de aller fineste uttrykkene på hvordan et liv i nærheten av Kristus, får konsekvenser for den enkelte. I teksten (som er en del av denne samlingen hos Johannes) understrekes det at sorgen skal bli til glede. I første omgang var det rettet inn mot hvordan det skulle gå med hele prosjektet Jesus hadde satt i gang. Men lest og hørt av oss i vår tid, dreier det seg også om hva som skjer i våre liv.
Så lenge det finnes mennesker på jorden, lever vi i spenningen mellom sorg og glede. Alle opplever vi fra tid til annen sorg ved tap av en av våre kjære. Også når vi opplever slikt, skal Jesu ord kunne ha gyldighet. Men om sorgen skal bli til glede, må vi gi sorgarbeidet den tiden det trenger. Det er et prosjekt i seg selv og kan ikke styres av tidsfrister alene. Det viktigste er å ikke låse det til å være noe som skal skje " om en liten stund" men være noe som tar den tiden den må ta. For Jesus sier
"Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen og hjertet deres skal glede seg og ingen skal ta gleden fra dere."
Salmeforslag: "Ja, en gang mine øyne skal se" nr 895