Tenk om vi kunne kalle gudstjenestene på søndag formiddag for «Håpets time» Det ville ha gitt en retning på hva denne timen mellom 11 og 12 tar mål av seg til å være Det er i hvert fall en treffende overskrift til hva 2.s i advent er ute etter å skape.
Har du vært borti «Legenden om de fire adventslysene.»? Ett etter ett sluknet lysene i legenden i en slags maktesløshet over at menneskene ikke var interessert i å skape verken fred, tro eller kjærlighet.
Legenden avsluttes slik: Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa med øynene fulle av tårer "Dere skal da lyse og ikke slukne," Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset: "Vær ikke redd! Mitt navn er håp og så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene." Barnet fant frem en fyrstikk, og ved å hente lyset fra håpets flamme tente hun alle de andre lysene igjen.
Søndagens prekentekst er hentet fra Joh 14. I de gamle tekstrekkene brukte vi den midt på sommeren. Nå får vi anledning til å preke over den i adventstiden. Da må vi vite hvilken farge vi vil legge på teksten for å få den til å fungere i adventstiden.
Den begynner med en oppfordring: «la ikke hjertet bli grepet av angst» Det er mye som kan gjøre oss redde. Å tale angsten til fornuft, er ingen lett sak. Men Guds nærvær midt i det som binder mye av kreftene våre, gir oss mulighet til å rette blikket og se fremover, til tross for angsten.
Det andre som får meg til å tenke fremover med glede, er hvordan Jesus beskriver det hus vi alle har et ønske om en gang å bebo. «2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.4 Og dit jeg går, vet dere veien.» Joh 14, 2 - 4
Hvorfor det er så mange rom der, har jeg aldri funnet svar på. Jeg tror ikke det handler om en ordning hvor Gud plasserer meningsmotstandere her på jorden i hver sine rom i himmelen. Det må heller være mer likt å komme til de store kunstmuseene ute i verden. Bak hvert lille rom med fantastiske kunstverk, finnes det nye rom som er like fulle. En gang skal vi selv ta del i denne ansamling av Guds egne verk. Det hjelper meg til å holde håpets flamme brennende.
Salmeforslag, nr 7: Opp gledes alle (gjerne med mel av Odd Nordstoga)