Jeg vet ingen kirke som er så hengiven til morgensola som den nye kirken i Våler. Det var mye debatt etter kirkebrannen om hvordan kirken skulle utformes, hvor stor den skulle bli og hvilket uttrykk den skulle få. Nå kan vi glede oss over hvordan den ser ut. For meg er nye Våler kirke blitt selve «oppstandelseskirken» blant alle de vakre kirkene vi har her i innlandet.
Hadde mitt oppdrag vært å lage en teaterfremsyning av kommende søndags prekentekst, hadde jeg ønsket meg et kirkeinteriør som kunne fungere som en slags scenedekorasjon. Jeg er helt sikker på at jeg da hadde valgt nye Våler kirke til formålet.
I prekenteksten står Jesus på stranden midt i morgensola og venter på å høre hvordan det gikk med den jobben disiplene hans hadde holdt på med om natten. Da han skjønte at det hadde gått heller dårlig med fisket, oppmuntret han dem til å prøve på nytt. Så lyktes de. Da sier Jesus: «Kom hit med noen av de fiskene dere har fått.» Øyeblikket etter hadde han fått tilgang på noe av det de selv hadde fått. Da kunne han invitere åpent frem og si: «Kom og spis!»
I Våler kirke stiller presten seg på samme sted. Alteret er plassert midt foran den enorme solen som er i ferd med å løfte seg over menneskene som var der da, som er der nå. Under morgensolens vinger skal vi få være slike som utfordrer til nye forsøk, gir tro på fremtiden og gir mat for evigheten.
I fondveggen i Våler kirke er knapt noen av vinduene helt like. Da jeg satt der først gangen tenkte jeg: «De har laget en tornekrone av morgenlyset.» I dag tenker jeg: «De brutte kantene symboliserer at ikke en dag er lik en annen, ikke et menneske opplever livet nøyaktig på samme måte som en annen. Han kaster kanskje et annerledes lys på meg enn på en annen. Det gjør ikke noe. For vi kan alle fornemme at det er han som står der midt i morgensola. Han sier fremdeles: «Kom hit og få mat!»
Salmeforslag: Brødet brytes, vinen deles, halleluja
for at vi ved tro skal leve, Halleluja
Av vår hyrde, sterk og god, halleluja
får vi liv og overflod Halleluja
nr 207, v 3