Mine første presteår hadde jeg på Nordstrandshøgda i Oslo. Der bodde mange familier i store villaer. Inni meg et sted hadde jeg en kritisk holdning til den rikdom de hadde å forvalte, men motforestillingene mine ble fort nedkjempet når de sa: «Vi vet vi sitter godt i det. Men kan dere bruke huset vårt enten til noe i konfirmant- eller ungdomsarbeidet, må dere bare si ifra!»
Den mannen Jesus møter i prekenteksten på «Rikdommens søndag» var preget av noe av det samme. Han går riktignok ikke rett på sak, men spør: «Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Det er fint å se hvordan Jesus tar innfallsvinkelen hans på alvor og ber han om å tenke over om budene kan være til hjelp. Mannen har virkelig prøvd å følge det som står skrevet. Like fullt var det noe som manglet. Det kjentes tungt å bare skulle gjøre sin plikt. Han ville så gjerne kjenne at han gjennom sin måte å leve på kunne bli sterkere knyttet til Guds rike.
Jesus sa: «Gå bort og selg alt det du eier, kom så og følg meg» Tydeligere kan det knapt sies. Jesus hadde forstått at det ikke var mangel på teologi som holdt mannen borte fra Guds rike, men mangel på evne til å se at rikdommen kan ta guddommens plass.
Prekenteksten får meg videre til å tenke på en bok som het: ”Hos Sigrid Undset på Bjerkebæk”. I den kan vi lese av husholdningsregnskapet hvor forbløffende mye Sigrid Undset støttet andre med midler fra egen lommebok. Fattige familier mottok hjelp til barnas utdannelse og til sykehusopphold. Konkursrammede fikk hennes støtte og hun betalte husholdet for fattige familier.
Hva var det så som motiverte henne? ”Sigrid Undset mente at religiøst føleri og bønner ikke var nok for å være en god kristen. Derfor er det mer enn flink skrivekunst når Undset legger følgende setning i munnen på Kristin Lavransdatter: ”Hvor er de gjerninger som skulle vitne for deg på den siste dag?”. Svaret på det spørsmålet er den innerste kjernen i hva det er å være et kristenmenneske.
Rikdommens søndag utfordrer oss til å tenke igjennom og gjerne ta et oppgjør med vår binding til jordisk gods og gull og gjennom det å finne fram til de gjerninger som kan vitne for oss på den siste dag. Vi er etter hvert mange som sitter i flotte boliger, men verden roper på vår innsats. I Afrika står verden foran en av de største hungerkatastrofene noensinne om ikke noen taler tydelig til oss så noe begynner å skje.
Kirkens Nødhjelp kjører en sterk kampanje på Facebook for tiden. Videoen kan godt brukes inn i prekenen. Du må ikke skru av lyden. For det er noen der ute som sier:
«Säg til om jag stör
så går jag med det samma.»
«Du inte bara stör -
du rubbar hela min existens!
Välkommen»
Eeva Kilpi, finsk poet
Salmeforslag: nr 715 – «Gud du er rik»