Mange av pop-verdens tekster påstår at kjærligheten gjør blind.
Jeg tror derimot at kjærligheten ser sannheten.
Jeg tror at der kjærligheten er byggesteinene i forhold mellom mennesker, vokser trygghet frem og skaper grobunn for at vi kan få være vårt sanne jeg.
Jeg tror at der kjærligheten er fokuset til enkeltmennesker, kirke og samfunn, der skapes rause, sanne og inkluderende fellesskap.
“Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre”. (Johannes 13, 30-35)
Jeg er diakon i Gausdal, og denne meningsfulle, mangfoldige og givende tjenesten lærer meg stadig mye om meg selv og mine medmennesker. Jeg husker at jeg som nyutdannet og fersk diakon i denne vakre bygda var så redd for at folk skulle gråte da jeg spurte hvordan de hadde det. Tiden viste meg fort at dersom jeg i oppriktig interesse og nestekjærlighet spør mine medmennesker hvordan de har det, finnes det ikke noe skremmende om tårer renner. For jeg tror at alle mennesker trenger å bli sett for hva vi i sannhet er, og hvordan vi i sannhet har det. Og denne dype sannhet tror jeg først synes når vi blir sett med oppriktig nestekjærlighet. Nestekjærlighet som skaper trygghet til å si og vise, handle og leve det vi er ment å være.
Jeg tror Gud kjenner oss, ser oss, elsker oss og vet hva hjertene våre trenger, og jeg tror at vi har behov for bekreftelse på denne kjærligheten. Bekreftelse ved glimt av Hans himmelske nåde og kjærlighet gitt oss via mennesker vi møter på jord.
Jeg tror Gud vet at vi alle lengter etter å bli sett for den vi i sannhet er, men at denne sannheten ofte skjuler seg bak fasader. Fasader som usikkerhetens forlegenhet, svikets harde forsvar, utrygghetens påtatte smil eller når lengselen etter bekreftelse blir til nedlatenhet.
Jeg tror også Gud vet at trygghet, legedom og sjelelys skapes i vårt indre når vi møter disse menneskene som oppriktig ønsker og vil se den vi er. Den vi er bak våre fasader, masker eller stempler vi mennesker så alt for fort gir hverandre.
Jeg tror alt dette er noe av grunnen til at det nye budet var at vi skal elske hverandre og ha kjærlighet til hverandre.
Så kan du og jeg bidra til at våre medmennesker føler seg sett med oppriktig nestekjærlighet. Vi kan ha fokus på å se etter menneskets sanne jeg. Bak alle disse fasader og masker.
Vi kan være de medmennesker som gir glimt av himmelsk nåde og kjærlighet.
Vi kan få hvile i og lever etter det nye budet:
“Som jeg har elsket dere skal dere elske hverandre”.
Og må Gud sende deg de glimt av denne nåden og kjærligheten som du trenger. Der du er. Slike livet er akkurat her og nå.