Kyndelsmesse er fra gammelt av en katolsk merkedag. Den var tydelig avtegnet på primstaven og ble feiret på den dagen Maria igjen kunne gå opp til templet. Derfor ble det naturlig at møtet med den gamle seeren Simeon ble brukt som prekentekst. Den står sentralt også i den ene tekstrekken vi har fått for feiring av kyndelsmessen. I Den norske kirke har ikke dagen lenger noe preg av å være til minne om Marias renselse, men en blitt en stemningsfull gudstjeneste hvor ritualet ofte taler sterkere enn presten. Vi kommer til en mørklagt kirke, hvor bare et lys skinner fra alteret. Gjennom de symbolhandlinger som utføres, de dikt og den musikk som fremføres skapes det et rom for stillhet og ettertanke. Det er godt når en kan tenke sine egne tanker. Da kommer en fortere i kontakt med hva en selv lengter etter.
Litt om opplegget
Alle som kommer til kyndelsmesse får et program og et stearinlys i hånden. Når de kommer inn i kirken, ligger rommet i mørke. Bare et eneste talglys brenner. Det står tent på alteret. Gudstjenesten begynner med en vandring som vi kaller « på leting etter lyset»
Etter klokkeringning stiller liturgen seg i mørket helt nede ved inngangsdøren og sier: «Vi venter på lys, men se det er mørkt, på lysning, men vi går i stummende mørke. Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som folk uten øyne.» Etter å ha sagt dette går liturgen halvveis frem til alteret, løfter blikket mot lyset på alteret og sier: «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem»
Liturgen beveger seg så opp til alteret og tenner sitt lille stearinlys fra det store lyset, snur seg mot forsamlingen og sier: «Kan to lysbærere komme frem!»
De kommer frem og stiller seg på utsiden av alterringen, og får sine lys tent fra det store før liturgen vender seg mot dem og sier: «La ditt lys være velsignet av Gud, slik at vi alle blir lysbærere og lever vårt liv i lyset. Gå med lys!»
Lysbærerne snur seg så mot forsamlingen og går ned til første benkerad, sørger for at den som sitter nærmest midtgangen får tent sitt lys og viser hvordan han/hun skal la flammen gå videre langs benkeradene. Når alle lys er tent, sier liturgen: «Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge og lede våre skritt inn på fredens vei.»
Opplegget videre, kan bygges opp på andre måter enn vises nedenfor. Her gjelder det å ta hensyn til de lokale forhold. Men målsettingen er klar:
1. å skape en gudstjenesteform som
2. kommuniserer tro på en åpen måte til
3. vår tids mennesker.
Noe å prøve i ditt lokalmiljø?
Gudstjenestens gang etter den innledende lystenningsseremonien:
1. INNLEDENDE DIKT: «Jeg vil vende tilbake» ( Grethe Risbjerg Thomsen)
2. MENIGHETSSALME: Herre Gud ditt dyre navn og ære
3. TEKSTLESNING Luk 2, 22 – 40
4. SOLOSANG «Himlen blåner for vårt øye» (Tekst: Einar Skjæraasen)
5. PREKEN
6. ORGELMUSIKK TIL MEDITASJON
7. TEKSTER TIL ETTERTANKE & BØNNEVERS
1. lesning: ”Draumen» (Olav H. Hauge)
Etter lesningen tennes lys, mens vi synger: Noen må våke i verdens natt v 1
2. lesning: «Ett er nødvendig» (Hans Børli)
Etter lesningen tennes lys, mens vi synger: Noen må bære en annens nød, v 2
3. lesning: "Du som gikk foran oss" (Eyvind skeie)
Etter lesningen tennes lys, mens vi synger: Herre, du våker i verdens natt, v 3
Felles bønn: Vår Far i himmelen.
8. MUSIKK TIL MEDITASJON
9. VELSIGNELSEN
10. 3 x 3 slag
Før vi synger Deilig er jorden, tennes de små lysene på nytt.
11. MENIGHETSSALME Deilig er jorden
POSTLUDIUM, mens deltakerne forlater kirken bærende på sine lys.