Selv om Norge er et lite land, er vi en stor del av resten av verden, både religiøst, politisk og kulturelt. Vår kristne historie og våre norske grunnverdier er sterkt påvirket av andre land, selv vi har gjort dem til våre. Troen på at Gud er én har vi felles med jødedommen og også med islam. I tillegg har kirkens verdier tydelig slektskap med gresk filosofi, særlig fra Platon og Aristoteles. Mot, visdom, måtehold, rettferdighet, ærlighet og godhet, var dyder som fikk så kraftig grobunn, at de ble en del av kristendommens verdier.
Hvordan er dette aktuelt i forbindelse med feiring av Olsok i 2016? Det var det flerkulturelle Norge som ble angrepet 22. juli i 2011, og uavhengig av religiøst og politisk ståsted, stod mennesker sammen i sjokket og sorgen angrepet førte med seg. Fokus på samhold og dialog ble satt i praksis ved ulike arrangementer på tvers av trosretninger, hvor også ikke-troende deltok. Nettopp dette er en viktig del av arven etter Olav den hellige, som var opptatt av vennskap mellom troende og respekt for det hellige.
Som oss andre, var heller ikke Olav perfekt. I sin levetid var han slett ingen snill viking og konge, og utøvet ofte vold for å nå sine mål. Derfor må vi være bevisste på hvilke deler av hans arv vi vil ha med oss videre i vår tid.
Feiring av Olav
Olavsdagen en høytidsdag til minne om kongen som kristnet Norge. I århundrene etter hans død, strømmet pilegrimer hvert år til Olavskirken i Trondheim, der Nidarosdomen står i dag. Kveld og natt til 29. juli ble det våket og holdt nattlige tidebønner i kirker over hele landet. Denne tradisjonen er tatt opp igjen også i vår tid, blant annet i Hamardomen. Olavsdagen ble avviklet ved reformasjonen, men på grunn av helgenkongens sterke og særegne posisjon i Norges historie, fortsatte den å være en festdag.
Olav den hellige regnes som Norges skytshelgen, men Olsok feires også ellers i Norden. På Færøyene er 29. juli både nasjonaldag og kirkelig festdag, siden Olav var konge på den tiden Færøyene var en del av Norge. I forbindelse med 900 årsjubileet for slaget på Stiklestad, ble Olavsdagen igjen offisielt feiret i 1930, og siden dette året har 29. juli vært offisiell flaggdag.
Olav den hellige satte også sine spor utenfor Norden. I Roma kan man få en smak av Norges helgenkonge ved St. Olavsalteret. Midt i byens hovedgate ligger den mektige barokkirken San Carlo al Corso, som har røtter tilbake til 1400-tallet. I denne kirken finnes et alter, som i 1892 ble gitt i gave til den norske misjon fra pave Leo XIII. Altertavlen fra 1893 er et helgenbilde av Olav den hellige, malt av den berømte portrettmaleren Pius Welonski. Det at Olav den hellige har et eget alter i Roma, sier noe om hans posisjon som helgen og historisk person.
Feiring av Olsok i Hamar bispedømme
Mange ulike arrangementer i forbindelse med feiring av Olsok finner sted rundt omkring i bispedømmet, informasjon finnes i ulike lokalaviser og kommuners nettsider.