Fra og med denne søndagen går vi inn i avslutningen av kirke-året. På de kommende søndager skal vi møte ulike bibeltekster som hver på sin måte setter opp et regnestykke for hvordan vi har forvaltet alt det vi har fått. Det er viktig at vi skjerper opp-merksomheten rundt slikt. Allikevel: Regnskapets bunnlinje, om det kommer ut i pluss eller minus, kan ikke vi bære på vår kappe alene. Det hviler til syvende og sist på hva Gud selv gjør.
Far var også prest. Han viste meg en gang om hvordan interiøret i en av de kirkene hvor han tjenestegjorde tydelig-gjorde hva en preken egentlig var. På baksiden av det krusi-fikset som hang på forsiden av prekestolen var det malt et dødningeansikt. «Det er ingen andre enn jeg som ser det» sa far til meg. «Men hver gang jeg skal preke i denne kirken, vet jeg at jeg må gå i nærkamp med den onde. Gjør jeg ikke det, så blir budskapet bare en høflig refleksjon over hvordan man tenker om Gud og det han står for.»
I søndagens prekentekst sier Jesus: «Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri i evighet forgå» Ut fra det kan man aldri tenke for lite om hva en preken kan være.
Da jeg arbeidet i Oslo domkirke, hendte det at jeg ble minnet hva far hadde fortalt, når jeg selv var på vei opp trappen til prekestolen der. På den hang det intet krusifiks, men det var et stort midtfelt midt mellom alle de vakre akantusrankene. Der var Jesu ord i Matteus 24,35 malt som en påminnelse til predikanten og som en bekreftelse til tilhøreren
Ingen prester jeg kjenner har en tro på at alt det vi sier, taler som Guds ord. Men vi har en bevissthet om at det er de ordene som blir stående når alt annet blir borte, vi er sendt for å gjøre levende. Derfor er det min bønn at tilhøreren, alle de ganger min preken er altfor langt unna hva som egentlig burde frem, at tilhøreren kan høre det som Guds levende ord - og leve livet levende. Da kan hver ny dag bli den første av dem jeg har tilbake til Han kommer. For «den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Far» ( Matt 24,36)
Salmeforslag: 104 - I et skur ved Betlehem