I løpet av vinteren har vi hatt lite snø. Derfor trodde jeg det i år ville ta kortere tid før bonden kunne begynne våronna. Da jeg spurte en som burde ha greie på slikt, var svaret. «Det kan komme til å ta ennå lenger tid dette året. Når vi ikke har snøen til å beskytte, kan telen ha gått enda dypere ned. Vi må i hvert fall vente til den har gått»
Jeg blir tatt av den tålmodigheten bøndene viser. For når jeg gleder meg over at blåveis og hestehov allerede er kommet, så er det som de sier: «Tro ikke dermed at sommeren er her»
Å være et menneske er å ha muligheter i seg til å bli en liten åkerlapp for vår Herre. Der har han rett til å vente at det kan vokse både gode gjerninger og tillitsfulle relasjoner. Men om slikt skal skje, må vi ta hensyn til den telen vi litt for ofte slipper til. Det er først når bonden tar den på alvor, at vekst kan finne sted.
Om jeg skulle tillate meg å gi påsken en ny overskrift, så ville jeg kalle den for telesmeltingsfesten. Alt som skjer fra Jesus drar inn i Jerusalem på palmesøndag til han på andre påskedag går sammen med noen av de gamle vennene sine helt til Betania, handler om hvordan han gjennom døden på korset skaper muligheter for at telen kan bli borte – også den jeg bærer i mitt eget hjerte.
Jesu død skulle være en død for hele folket. Derfor måtte han gå sammen med oss inn i mørket, inn i alle de vonde og vanskelige kriker og kroker som menneskelivet består av. Når Kaifas i søndagens prekentekst sier at «Det er bedre for dere at et menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne» så ligger det en aktiv vekt på at dette kan føre til de nødvendige omskiftninger i vårt forhold til hva som bor i vårt eget hjerte. Det er for å igangsette den prosessen han gikk inn i døden. Han vil med det som skjer i «telesmeltingsfesten» hjelpe oss med å bryte isen i vårt eget hjerte og ta vekk angsten i vårt eget sinn. Derfor skynder han seg mot Jerusalem. Der venter kors og død, men også nytt liv for mange. For han gjør oss i stand til å bli en liten åkerlapp i vår Herres hage.
Salmeforslag: nr 145 – «Se hvor nu Jesus treder» særlig v 1 - 8