Kristi himmelfartsdag er en rar blanding av vemodsfylt avskjed og av kraftfull ansvars-mobilisering. Derfor er det så flott at det på flere steder i vårt langstrakte bispedømme holdes felles kirkedager. Etter mitt syn er Kristi himmelfartsdag en av de mest markante kirkedager i løpet av hele kirkeåret.
Disiplene hadde vandret sammen med Jesus i tre år nå. Gjennom disse årene hadde de lært mye om hvem Gud er, hvordan de skulle forholde seg til sin neste, men også hvordan de skulle forstå seg selv. Dette siste var kanskje det aller vanskeligste å få ordentlig grep på. Å være et menneske utfordret dem på deres stolthet, ydmykhet og evnen til å vise godhet.
Etter oppstandelsen møtte Jesus disiplene ved ulike anledninger. Beretningen som er prekentekst på Kristi himmelfartsdag, er preget av at alle vet at hans endelige avskjed er nær forestående. Legg derfor nøye merke til hvordan Jesus sørger for at vemodet ikke tar overhånd, men at trykket legges på disiplenes oppdrag slik at det kommer ut i pluss. For når de vender tilbake etter å ha sett Jesus legemlig bli tatt bort fra dem, så «vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede.»
Han må tydeligvis ha truffet en indre nerve hos dem. For det ser ut til at Jesus lyktes med å skape en kontinuitet mellom hva han hadde gjort og hva de/vi kan gjøre. Disiplene ble ikke stående med et måpende «hva nå»- uttrykk i ansiktet og med hendene i «tafattposisjon»-
De turte å tro at han ville gi dem den kraften de trengte for å fremme hans sak: At syndenes tilgivelse kan forkynnes for alle folkeslag. Tenk om vi også kunne våge å tro på det!
Forkynne er et ord som mange får bakoversveis av. Noen har erfart at kristne mennesker i altfor stor grad har trodd at det å forkynne er å overbevise et annet menneske om et annet standpunkt og en annen forståelse av hva den som står foran deg selv har. Da blir det hele fort galt. Min forståelse av ordet forkynne er at vi i det som sies må ta utgangspunkt i den forståelse den andre har. Ikke så sjelden er den forbausende lik din egen. Med et slikt startpunkt er det lettere å komme frem med hva kristen tro har å bidra med inn til øket forståelse av hva det er å være menneske.
Det skjer ikke nødvendigvis med ord, like ofte skjer det gjennom hva vi gjør mot de mennesker vi møter. For det oppdrag som disiplene fikk på Kristi himmelfart er også vårt oppdrag. Vi skal være vitner, om nødvendig med ord, om at omvendelse og tilgivelse for syndene på ulikt vis blir forkynt for alle folkeslag.
Salmeforslag: nr 520 – «Gå gjennom byens lange rette gater»