Kjære menighet!
Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.
Innledning
Det har vært gledelig og givende å besøke menigheten denne uken. Måten dere har tatt meg imot, vist frem det mangfoldige arbeidet og delt gleder og utfordringer har gjort sterkt inntrykk. Jeg ser tilbake på dagene med takknemlighet. Ett oppsummerende ord vil jeg dele allerede nå, er gjestfrihet. I Nissedal er dere et gjestfritt folkeslag!
Forrige visitas var i september 2007, med min forgjenger biskop Olav Skjevesland. Mye har skjedd siden den gang. På nasjonalt plan er kirken skilt fra staten. Den norske kirke er i dag en selvstendig folkekirke. I tillegg har vi gjennomført gudstjenestereformen og trosopplæringsreformen. To reformer som på ulike måter er synlige i måten vi driver menighetsarbeidet på. Og rammene omkring prestetjenesten er også endret, med nye tjenesteordninger og arbeidstidsbestemmelser.
Også her i Nissedal har det skjedd store forandringer siden 2007. Knut Bjørn Skyttemyr overtok som sokneprest etter Ingeborg Matre i 2012, og året etter tok Jon Inge Nordbø over som kyrkjeverje etter Torill Sønderland. Vi har feiret 150-årsjubileum for Treungen kyrkje i 2013 og 250-årsjubileum for Nissedal kyrkje i 2014. Det er også gjort flere utbedringer av kirkene. Eksempler er reparasjon av tårnet og nytt lynvernanlegg i Nissedal kyrkje. Treungen kyrkje har også fått lynvernanlegg i tillegg til brannvarsling og alarmanlegg, mens Felle kapell har fått ny hoveddør og nytt taleanlegg. Disse og andre utbedringer hadde ikke vært mulig uten et godt og nært samarbeid med kommunen.
Den største overgangen siden forrige visitas er at Nissedal og Treungen sokn ble slått sammen til ett sokn 1. januar 2012, da med navnet Nissedal sokn. Dere har kommet langt i arbeidet med å være en menighet, samtidig som dette er en prosess som pågår ennå.
En visitas er en kombinasjon av grundige forberedelser, hektiske visitasdager og et viktig etterarbeid. Vi begynner med forberedelsene:
Forberedende arbeid
Før visitasdagene har staben i samarbeid med soknerådet skrevet en visitasmelding. Dette er en beskrivelse og vurdering av menigheten i dag, og av utviklingen som er skjedd siden forrige visitas. Det er en glede å lese visitasmeldingen. Jeg leser om et godt og veldrevet menighetsarbeid og om gode relasjoner til kommune, barnehage/skole og andre kirkesamfunn.
Prost Asgeir Sele har gjennomført kontorvisitas. Her vurderte han om de administrative ordningene fungerer, og tilbakemeldingene er gode. Det er også gjennomført befaring på alle kirkegårdene og kirkebyggene i soknet. Geir Myre, som er rådgiver på bispedømmekontoret, sto for befaringen. Han har skrevet dokumentet: “rapport fra befaring før visitas i Nissedal sokn” der han melder om tilfredsstillende forhold.
Den viktigste forberedelsen er likevel arbeidet med selve visitasprogrammet for onsdag 5. og torsdag 6. september. Det ble et variert og innholdsrikt program.
Gjennomføring
Visitasen startet med et møte med staben, med sokneprest Knut Bjørn Skyttemyr, kyrkjeverje Jon Inge Nordbø, organist Olav Svalastog, kyrjetenar Anne Marie Larsson, diakon Eilev Erikstein og klokker Reidun Lauvdal. Jeg fikk også møte Espen og Rune som har jobbet på kirkegårdene og blant annet malt stakittgjerder i sommer.
Det er avgjørende for meg å prioritere staben under en visitas. Rent praktisk har vi mye å planlegge, men langt viktigere er det å bekrefte det viktige arbeidet de står i. Vi skal være takknemlige for alle som ønsker å stå i disse stillingene. Noen steder blir de ansatte tatt for gitt, det er ikke mitt inntrykk her i Nissedal. Men husk på å løfte de frem i deres bønner. Folkekirken vår er avhengig av kvinner og menn som søker disse stillingene.
Jeg spiste middag med staben senere på onsdagen, og middagen på torsdag var med ansatte og sokneråd. Rådsleiar Anita Haugstad Haugsjå ønsket velkommen og prost Asgeir Sele ledet samtalen om det å være i soknerådet. Også disse vervene er avgjørende for folkekirken vår. Jeg lyttet til et engasjert råd som er med å vekke og nære det kristne liv i bygda. Tusen takk for alt dere gjør, for at dere er med å bære kirken lokalt her i Nissedal! Jeg håper dere som menighet er med å heie frem de som sitter i råd og utvalg. At vi sammen er med å fremsnakke denne tjenesten.
Jeg har vært så heldig å visitere de tre vakre gudshusene deres, Treungen kyrkje, Nissedal kyrkje og Felle kapell. På forhånd hadde jeg hørt gjetord om søndagsskolen på Felle, og det var en sann glede å høre sangen fra barna og leder Torild Sønderland onsdag ettermiddag. Vi sang blant annet denne sangen:
Guds kjærlighet er rundt om meg/Den er over alt jeg vet./ Og hvor jeg snur eller vender meg/Står jeg midt i Guds kjærlighet.
For en vakker tekst! Tenk om vi voksne kunne bli som barn og gripe dette sterke budskapet: at vi står midt i Guds kjærlighet!
Torsdag kveld var det Tomasmesse i Nissedal kyrkje. Vi hørte vakker musikk, sokneprest Knut Bjørn Skyttemyr talte om Martha og Maria og vi feiret nattverd sammen. I dag er vi samlet her i Treungen kyrkje, og jeg fylles med takknemlighet for hva denne og de andre kirkene betyr for bygda.
I Nissedal er det gjennomsnittlig 64 personer til stede på en gudstjeneste. Det er et tall som er langt mer imponerende enn det kanskje høres ut, la oss se litt nærmere på statistikken. Vi kan se for oss en bydel i Kristiansand med 14 000 innbyggere. Hvis denne bydelen skulle hatt like god kirkegang som Nissedal, måtte det komme 650 personer til gudstjeneste. Mye godt kan sies om byen jeg bor i, men la det være klart: rent statistisk slår dere Kristiansand ned i støvlene! Enda mer imponerende er oppslutningen om aktivitetene i Felle kapell. På onsdag var vi 36 personer samlet, de fleste barnefamilier: det er en imponerende andel av befolkningen!
Statistikk er ikke det viktigste, men jeg trekker det frem for å understreke hvor mye dere får til i Nissedal. Vær stolte av kirkene og aktiviteten. Mange har en lengsel om å se enda flere til gudstjeneste, det er også viktig. Vi trenger flere som brenner for kirkevekst. Men ikke glem å være stolt av alt dere får til!
Samarbeid: Kirke-skole, kirke-kommune, Den norske kirke-andre kirkesamfunn
Møtet med barnehagen var lagt til Nissedal kyrkje, og barna fikk komme helt frem og sitte ved alterringen. Da jeg viste frem bispekåpa og motivet med sauen ble det anledning til å fortelle lignelsen med den ene sauen og de nittini. Det er flott og sterkt å oppleve at dette sentrale gudsbildet, om gjeteren som leter etter den som har gått seg bort, er et budskap som treffer alle aldre.
Jeg er engasjert i videreutviklingen av samarbeidet kirke-skole, og derfor var det viktig for meg å møte rektor Reidun Carol Retterholt og lærerne på barne- og ungdomsskolen. En biskop visiterer ikke en skole, men vi hadde en fruktbar dialog om samarbeidet i et flerkulturelt og livssynsåpent samfunn. Jeg fikk høre om gode relasjoner og møtepunkter, inkludert tradisjonen med julegudstjenester. Samtidig så begge parter et behov for å redigere planen for kirke-skole-samarbeidet. «Den er gørrgamale!», sa en lærer om nåværende plan. La oss være enige om en ting: gørrgamale kirker skal bevares, samarbeidsavtaler bør fornyes!
Det er mange høydepunkter i løpet av noen hektiske visitasdager, ett av disse var møtet med elevene på skolene i Nissedal og Treungen. 2.-5.-klasse på Treungen vartet opp med kraftfull gospel: This little light of mine, I'm gonna let it shine. Og i Nissedal sang barna: Alle trenger en liten venn. Det er en sann glede å være på visitas når en blir møtt med et slikt budskap.
På barneskolene og ungdomsskolen stilte elevene spørsmål som jeg forsøkte å svare på. Og la det være sagt med en gang: dere kan være stolte av den unge generasjon i kommunen. Alle stedene ble jeg møtt med dype, eksistensielle spørsmål. Noen var tilknyttet det ondes problem: Hvordan kan Gud være både god, allmektig og allvitende når det er så mye ondskap i verden. Dette er et spørsmål vi aldri blir ferdige med, men vi fikk sterke samtaler om tematikken. Kjære voksne: undervurder aldri barna, de er eksistensielle og grublende mennesker, og har den gave at de stiller spørsmål som mange av oss andre ikke våger.
Nå var det ikke bare alvor på skolen, det må sies: ei jente lurte på hvorfor jeg brukte prestekjole når jeg heller kunne bruke en ballkjole. Og når jeg spurte hva som er det mest verdifulle i Agder og Telemark bispedømme, var det en gutt som ropte: «Meg!». Han har så rett, hvert enkelt menneske er skapt av Gud og er det mest verdifulle i bispedømmet.
Derfor var det også nydelig å hilse på beboeren på Nissedal omsorgssenter. Vi ble tatt varmt og godt imot, slik vi ble alle stedene vi besøkte. Før vi spiste hjemmebakte kaker og hørte andakt ved soknepresten hilste jeg på en dame: «Hei, jeg heter Stein, og jeg er biskop», sa jeg. «Jeg heter N.N. og jeg er et helt vanlig menneske», kom det fra henne. Og så var vi enige: det mest betydningsfulle vi kan være, er helt vanlige mennesker!
På torsdagen var det arbeidslunsj i kommunestyresalen. Ordfører Halvor Homme tok oss imot, og vi møtte flere fra kommuneledelsen. Til stede var kommunalsjef for samfunn og utvikling, Jan Arvid Setane, kommunalsjef Jarle Bruun Olsen, rådmann Sverre Sæter, plansjef Sveinung Seljås, enhetsleder Gro Turid Midtsund, enhetsleder Tove Solli Homme og enhetsleder teknisk drift, Kristin Kyrkjerud Vaa. I mitt følge var prost Asgeir Sele, sokneprest Knut Bjørn Skyttemyr, nestleder i soknerådet Asbjørn Nes Hansen og kirkefagsjef i bispedømmet Bjarte Leer-Helgesen.
Det er viktig for meg å møte kommuneledelsen under en visitas, for å bygge relasjoner og planlegge videre samarbeid. I Nissedal er det mye å takke for. God relasjon med kommunen er vi helt avhengig av for å være en folkekirke i bygda. Det er ikke selvsagt å bli tatt imot slik vi gjorde. Ordføreren (Halvor Homme) fortalte om den sterke gløden som finnes i Nissedal, om satsninger på vann og avløp, vei og fiber og Treungenfestivalen. Han fortalte om Nissedal som et kyrkjeleg samfunn med gode relasjoner mellom kirke og kommune. Det er godt å høre kommuneledelsen bekrefte dette, og løfte frem det gode arbeidet som legges ned av ansatte og råd. Så snakket vi også om verdien av frivillig arbeid og kirkens sentrale rolle her.
Som biskop hadde jeg behov for å takke kommunen for støtten og samarbeidet. De tre kirkene i Nissedal er tre smykker som jeg vet betyr mye for innbyggerne. Men det er også kostbart og krevende for en kommune med i underkant av 1500 innbyggere. Å holde kirkene i den stand de er i, hadde ikke vært mulig uten et godt samarbeid og stor velvilje fra kommunens ledelse. Ordfører (Halvor Homme) og aller dere andre: tusen takk for at dere ser verdien i kirken vår. Og takk for at samarbeidet er godt og stabilt på tvers av politiske partier og skillelinjer.
Vi hadde også en fruktbar samtale om planer videre. Det er gledelig å høre om arbeidet med parkeringsplasser og veisikkerhet ved Treungen kyrkje, og jeg kan bare bekrefte viktigheten av å prioritere trafikksikkerheten. Jeg løftet også frem behovet for universell utforming av inngangen til Treungen kyrkje og HC-toalett i bårehuset i Nissedal.
Nå har jeg besøkt mange gjestfrie og samarbeidsorienterte kommuneledelser, men dette var første gangen ordføreren stilte med egenprodusert honning til lunchen – til glede for flere i mitt følge!
Jeg vil også trekke frem samarbeidet mellom Den norske kirke og andre kirkesamfunn i området. Det gleder meg å høre om aktiviteten som finnes hos andre, og vi må aldri glemme at vi er ett i Kristus Jesus. Samtidig tror jeg alle kirkesamfunn i Norge er tjent med Den norske kirke som en sterk folkekirke. Jeg hører om deltakelse fra andre kirkesamfunn på våre gudstjenester, og jeg vil oppmuntre til fortsatt godt samarbeid. Jeg er også overbevist om at vi kan la oss inspirere av det som fungerer bra andre steder, for eksempel i møte med unge generasjoner.
Frivillig arbeid og diakoni
Dere er i en spesiell situasjon ved at de aller fleste ungdommene her flytter fra bygda for å gå på videregående skole. Slik sett er det vanskelig å få til et livskraftig ungdomsarbeid i menigheten. Det er derfor med glede jeg ser at dere nå har knyttet dere til prostiets konfirmant- og ledertreningsprogram, Ønsket og Elsket, der de som ønsker det kan delta i ledertreningsopplegget gjennom hele tenåringstiden uavhengig av om de bor hjemme i ukene.
På dagsenteret på Mila tok daglig leder Hilde Nore og brukerne imot oss på en måte som berørte meg og mitt følge. Jeg fikk se aktivitetene på huset, fikk høre om senterets historie og pratet med flere av de 13 brukerne. Jeg har behov for å løfte frem verdien av dette møtestedet og alle som fyller det med varme hver eneste uke.
En av sakene vi drøftet med kommuneledelsen, var verdien av frivillig arbeid. Hvordan vi kan gjøre Nissedal til et enda bedre sted å være, er et spørsmål kommunen og kirken deler. Av den grunn var det interessant og givende å komme til Frivillighetssentralen og høre leder Renate Hassel fortelle om aktivitetene. Det begynner å bli et gjennomgangstema, for igjen så jeg hvor betydningsfullt det er at noen dedikerte mennesker skaper inkluderende møteplasser og fellesskap. Renate fortalte om kirkens betydning for utviklingen av senteret, men også om samarbeidet med Frikirken, Saniteten, pensjonistforeninger og andre gode aktører.
Diakoni er et gresk ord, i vår sammenheng peker det på kirkens omsorgstjeneste. Nissedal og omkringliggende kommuner er så heldige å ha en egen prostidiakon, men det diakonale perspektivet må gjennomsyre hele kirkens virksomhet. Derfor er jeg spesielt glad for at vi fikk besøke Mila og at vi som folkekirke er en av aktørene som gjør frivilligsentralen mulig. Det diakonale perspektivet var også tydelig i besøket på omsorgssenteret der sokneprest Knut Bjørn Skyttemyr har jevnlige andakter. Vi pratet med rådet om behov for kirkeskyss, for eksempel når en oppfordres til gudstjenestegang i en annen kirke enn den som ligger nærmest. Når mennesker ikke kan komme til kirken, må kirken ta spesielt ansvar. Jeg vil også takke spesielt dere som er diakoner i det stille, jeg vet dere er mange som besøker mennesker med spesielle behov og hjelper deres neste i hverdagen.
At det er en naturlig overgangen fra kirkens diakonale perspektiv til en moderne bedrift, er ikke selvsagt. Men hos entreprenørfirmaet Knut Haugsjå AS hadde vi interessante samtaler både om kirken og verdien av et inkluderende arbeidsliv. Vi pratet om betydningen av å gi jobb til personer som er skoletrøtte og kanskje trenger en ny sjanse, om verdien av lærlinger og arbeidslivets betydning for integrering av flyktninger. Mange bedrifter er gode på dette i landsdelen, og det var interessant å høre leder Magne Haugsjå fortelle om sitt store gründer-forbilde: Hans Nielsen Hauge.
Oppsummering og utfordringer
En visitas er ikke over når jeg drar, på en måte er det nå det begynner. Vi har opplevd mye sammen disse innholdsrike dagene, og jeg har behov både for å bekrefte alt dere får til og oppmuntre til videre arbeid.
Jeg begynte med å fremheve ordet «gjestfrihet». Dere er et gjestfritt folkeferd, både som kommune og kirke. Kanskje høres ordet alminnelig ut, men det er en stor gave å bli tatt imot slik jeg har blitt denne uken. Gjestfrihet er også en jødisk og kristen dyd som løftes frem i Bibelen. I det gamle testamentet (5. Mosebok 10:19) får de budet om å elske innflytterne i landet, for folket var selv innflyttere i Egypt. Og i hebreerbrevet (13:2) står et vers som er en særlig hilsen til dere:
Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det.
Det er vakre, sterke ord å ta med seg. Med den gjestfriheten dere viser, har vi hatt engler som gjester, uten å vite det.
En del av et visitasforedrag handler også om å gi noen utfordringer til menigheten. På den måten løfter vi fokuset mot tiden som kommer i Nissedal. Jeg har stor tro på den veien dere allerede går, så de første utfordringene er det enkelt å gi:
Ta vare på alt det gode dere har! Dyrk gjestfriheten, ta vare på samarbeidet med kommunen, med frivilligheten og andre kirkesamfunn. Ta ikke noe av dette for gitt, men vit at det samarbeidsklimaet dere har i Nissedal er en stor styrke.
Den andre utfordringen henger sammen med den første: Tenk ikke smått om kirkens arbeid. Dere kan være stolte av alt dere får til!
Samarbeidet mellom kirke og skole er godt i bygda, men alle parter er enige om at planene for samarbeid trenger revisjon. Jeg støtter denne observasjonen og utfordrer dere til å gjøre alvor av disse planene.
Gudstjenestedeltakelsen er høy i bygda. Det er viktig å bevare dette, men samtidig vil jeg gi dere to utfordringer som vi allerede har pratet om under visitasen. For det første vil jeg oppmuntre dere i forhold til planene om å få nye grupper til menigheten. Det kan gjelde for eksempel innflyttere og yngre generasjoner. Våg å tenke spesielt på disse gruppene i gudstjenesteplanleggingen. For det andre vil jeg utfordre dere til å se over grensene mellom de flotte kirkene i Nissedal, Treungen og Felle. Gå på gudstjenester hos hverandre og tenk spesielt på de som ikke kommer seg til kirke alene.
Forrige punkt henger sammen med dette: Jeg utfordrer dere til å fortsette det gode arbeidet med fellesskapsfølelsen i soknet. Det er ikke lenge siden to sokn slo seg sammen til ett, og dere har kommet langt i prosessen. Fortsett arbeidet med disse prosessene. Dere er én menighet – vi er én hellig allmenn kirke!
Til sist har jeg en utfordring til rådet, slik vi pratet om under middagen på prestegården. Jeg vil utfordre dere til å prioritere de menighetsbyggende soknerådssakene. Fellesrådssaker om økonomi og kirkebygg jobber dere grundig med og det er bra, men jeg utfordrer dere til også å gi mer rom for dette andre fokuset som vekker og nærer det kristne livet i bygda.
Avslutning
Jeg drar fra visitasen i Nissedal fylt med takk, og jeg hilser dere med Paulus sine ord til menigheten i Tessaloniki:
Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.
(1.Tess.1.2-3)
Agder og Telemark bispestol 9. september 2018
Stein Reinertsen, biskop