Endelig var det mulig å arrangere klimakonferanse i Søm kirke etter flere korona-utsettelser, og det ble en lærerik og tankevekkende konferanse. Fredag var forbeholdt ansatte, mens på lørdag og søndag var åpent for alle, der blant annet preses Olav Fykse Tveit deltok.
- Vi ønsker å samle alle gode krefter for å finne en vei sammen i en vanskelig tid for kloden, innledet konferansier Hilde Gunn Sletten. - Ansatte i kirken er veivisere og verdiskapere, vi skal få kunnskap i tillegg til å tenke verdier.
Du skal hedre moder jord
Først ut var Knut Grønvik med overskriften «Locus, Focus, Filiokus. Om miljøets plass i kirkens tro og forkynnelse.»
- Du skal hedre mor jord, så skal det gå deg godt og du får leve lenge på kloden. Ved å skrive om vårt fjerde bud, blir det ord som skaper noe, sa Grønvik, mens han forklarte at kirken driver i stor grad med ord, og å få ordet til å bli mennesker som handler.
Kirkemøtet behandlet sak om klima både i 2007 og i 2022, så kirken har vært på banen lenge, mente Grønvik. - I 2007 ble det sagt at det var behov for en miljøreformasjon, det har ikke skjedd, men det har vært en bevegelse i kirken.
Grønvik viste også til heftet «Guds skaperverk - vårt hjem» som Bispemøtet ga ut i 2021 til inspirasjon til menighetene. - Vi mennesker er kanskje mer avhengige av skaperverket enn det er av oss. Frelsen gjelder mer enn menneskers sjeler, også alt som Gud har skapt, sa Grønvik.
- Fokus handler om forskyvning av tyngdepunkt, ved å si «du skal hedre mor jord» kan en flytte fokus fra selvfølgelighet til takknemlighet, sa Grønvik. - Bordbønnen er under sterkt press, kanskje trenger vi nye bordvers? Eller omskriving til for eksempel «Gledens Herre, vi er gjest ved ditt bord i dag».
- Vi kan også flytte fokus fra begjær til kjærlighet, og se på vårt skaperverk som et ekte forhold, et kjærlighetsforhold. Diakonien omfatter også vern om skaperverket. Eller fra undergang til håp, fra framtidshåpet spres det handling. Fra politikk til poesi, det er kirkens særlige kall å si det bare vi kan si med kirkens språk, det finnes masse naturpoesi i bibelen, påpekte Grønvik.
Klimaendringene er menneskeskapt – men alt vi klarer å gjøre hjelper!
Marianne Tronstad Lund, forskningsdirektør Cicero, snakket om «Status og utsikt og veier framover i klimaspørsmålet».
Hun startet med å konstatere at det er udiskutabelt at menneskene står bak klimaendringene. Det er blitt en grad varmere på 150 år og oppvarmingen går raskt. - Men vi er i en posisjon at vi kan løse det, sa Tronstad Lund.
Det blir våtere og varmere og vi setter stadig flere «rekorder» noe som fører til mer ekstremvær, hete, regn, tørke, storm og flom. Klimaendringene kommer på toppen av at endret arealbruk fører til press på økosystemene og arter migrerer nordover.
- Selv om Norge er et rikt land, og har mye bedre tilgang på mat og vann enn andre land, så er vi ikke selvforsynte på mat, minnet hun oss på. Klimaendringene har også negative effekter på marin matproduksjon. Klimaendringene er veldig skjevt fordelt, rundt 3,5 millioner mennesker bor i områder som er spesielt sårbare med høy risiko.
Alle land har et ansvar, men de rike landene må bidra mest. Bærekraftig utvikling og tilpasning nytter, alt hjelper og alt vi klarer å gjøre er viktig. Men utslippene må raskt ned, og jo mer vi somler, jo dyrere blir det.
- Jeg skulle ønske vi hadde en hokus, pokus, filiokus-formel, avsluttet Tronstad Lund.
En trygg havn for de som er bekymra for klimakrisa
Klimakonferansen hadde også en panelsamtale mellom Oda Pettersen, ungdomspolitiker fra MDG, biskop stein Reinertsen og Jarle Skullerud, synodeformann i Frikirken.
Oda Pettersen fortalte at hun var positiv etter å ha fulgt starten på konferansen. – Jeg merker en vilje til endring i rommet, sa hun.
Biskop Stein Reinertsen sa at vi er villige til å bruke tid og krefter på det som betyr noe for oss. Han siterte et barn som hadde spurt: «Mamma, hvorfor skal de ødelegge jorda akkurat nå som jeg skal vokse opp?» - Mennesker må gjøre noe, fordi det er vi som har gjort noe feil, sa Reinertsen. – Og så må vi lytte til fagpersoner.
- Jeg er sikker på at kirkemøtets vedtak betydde noe, sa Pettersen. – Det er viktig at kirka ser på seg selv som holdningsskaper, hvem skal ellers gjøre det?, spurte ungdomspolitikeren. – Det er viktig at kirka er med i gjengen!
Synodeformann Jarle Skullerud var opptatt av kirkens ansvar for å se verdien av lokalt arbeid og ikke ta lange flyreiser for å delta på en eller annen verdenskonferanse. Han var også opptatt av delingsøkonomi. – Jeg har en drøm om at der det bor frikirkefolk er det et engasjement for gjenbruk og deling, sa Skullerud.
- Jeg håper kirken kan være en trygg havn for de som er bekymra, at kirka tør å si ifra om klimaendringer, sa Pettersen. – Dere må ikke undervurdere makta kirka har.
Biskopen minnet om at en av kirkas kjerneverdier er nøysomhet. – Jeg håper vi klarer å vise det i praksis.
Til slutt hadde ungdomspolitiker Oda Pettersen følgende oppfordring til kirken: - Fortsett med holdninger, tør å ta standpunkt, tør å sette bevaring av skaperverket på dagsorden, og fortsett å be for politikere!
Kirken kan gi folk tro på at klimaproblemet kan løses
Klimapsykolog Knut Ivar Karevold snakke om «Hva gjør det med ungdommene våre å arve klimakrisen?»
Karevold startet med å si at folk like godt kan gå til kirken for å bearbeide klimaangst som å gå til psykolog.
- Hvorfor er klimaproblemet psykologisk vanskelig?, spurte Karevold. - Det er usikkert, utrygt, uforutsigbart, ubehagelig og urettferdig, og uklart hvordan gjøre noe med problemet. Vi må slutte med ting vi liker å gjøre. Vi vet ikke hvor mye vi slipper ut og hvor mye vi sparer ved å endre livsstilen vår. Da er det lettere å benekte det enn å forholde seg til det.
Klimaproblemet er ikke synlig, mens naturproblemet er synlig. Vi er altfor opptatt av penger og de økonomiske konsekvensene. Mange klimavalg kommuner gjør er begrunnet i økonomi.
Hva kan kirken tilby de unge? - Noe av det samme som klimapsykologene, sa Karevold. – Dere må gjøre kirken til en plass hvor vi kan møtes, uavhengig av meninger.
Vi må gjenopprette forbindelsen til naturen, slik Frans av Assisis skriver i sin bønn. Naturen skaper mental harmoni, for å finne de svarene vi trenger.
- Dere må tenke over hvordan dere kan snakke til ungdommen slik at de faller til ro og kommer i kontakt med seg selv og Gud, rådet Karevold. - Kirken kan være en arena for tro, håp og mening. For å skape gode samfunn må vi kultivere positive følelser.
Og så kan vi hjelpe folk til klimavennlige valg i hverdagen. Sett opp ditt eget klimaregnskap. Skap oppmerksomhet om at vi kan gjøre noe i Norge. Være gode rollemodeller og pådriver for klima.
- Det trengs tydelig lederskap for å gjøre kloke valg og gi folk tro på at klimaproblemet kan løses. Gjennom å forsterke kirkens rolle i samfunnet, og tydelig ledelse, kan folkekirken spille en stor rolle i dette arbeidet, avsluttet Karevold.