Udir står for Utdanningsdirektoratet. På Udir.no finner du Kunnskapsløftet 2020.
Kunnskapsløftet 2020 er den siste læreplanen for skolen og ble innført for alle trinn 2022-23.Udir.no
Søkemotorfeltet er den letteste måten å finne frem på Udir.
- Skriv f.eks Krle og du kommer rett til læreplan. NB! Velg læreplan fra siste dato!
- Skriv f.eks Musikk og du kommer rett til læreplan. NB! Velg læreplan fra siste dato!
- Skriv f.eks Overordnet del, og du kommer rett dit.
Overordnet del er det samme som tidligere generell del av læreplanverket.
Den ble fastsatt med kongelig resolusjon 1.september 2017. Den utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og overordnede prinsipper for grunnopplæringen.
«Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom hjem og skole».
Formålet med opplæringen (udir.no):
- viktige utdrag fra formålet:
«Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring».
«Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane».
«Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon».
Opplæringens verdigrunnlag (udir.no):
- viktige utdrag:
«Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf».
Verdigrunnlaget har 6 underkapitler og ett av dem er Identitet og kulturelt mangfold (udir.no):
«Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati".
Prinsipper for læring, utvikling og danning (udir.no):
-viktige utdrag:
«Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen».
Tverrfaglige temaer (udir.no):
-viktig utdrag:
- Folkehelse og livsmestring:
«Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet».
- Demokrati og medborgerskap
«Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser».
-Bærekraftig utvikling:
«Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning».
Prinsipper for skolens praksis (udir.no)
-viktige utdrag fra ulike underkapitler:
- Et inkluderende læringsmiljø:
«Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Føler elevene seg utrygge, kan det hemme læring».
«De ansatte på skolen, foreldre og foresatte og elevene har sammen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser».
«Elevmedvirkning må prege skolens praksis».
«Hver elev har en historie med seg, og de har håp og ambisjoner for framtiden. Når barn og unge møter respekt og anerkjennelse i opplæringen, bidrar dette til en opplevelse av tilhørighet».
- Undervisning og tilpasset opplæring:
«God klasseledelse bygger på innsikt i elevenes behov, varme relasjoner og profesjonell dømmekraft. For å skape motivasjon og læringsglede i undervisningen trengs et bredt repertoar av læringsaktiviteter og -ressurser innenfor forutsigbare rammer».
- Samarbeid mellom hjem og skole:
«Opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling».
- Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv:
«Et godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv øker mulighetene for at flere skal kunne ta aktivt del i egen opplæring og opparbeide tilhørighet til arbeidsliv og samfunnsliv».
- Profesjonsfellesskap og skoleutvikling:
«Skolen som samfunnsinstitusjon er forpliktet til å bygge på og praktisere verdiene og prinsippene for grunnopplæringen».
KRLE - faget
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) (udir.no)’
Noen endringer i faget:
Både KRLE i grunnskolen og religion og etikk i videregående skal bli mer utforskende og elevene skal få mer øvelse i å reflektere og lære å ta andres perspektiv. Fagene vil ikke lenger struktureres etter «verdensreligionene». Det skal legges vekt på etisk refleksjon og at elevene skal lære å ta andres perspektiv. Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast. Faget skal fremdeles hete Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk, forkortet KRLE.
NB!
«I KRLE skal kristendomskunnskap utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden».
«Faget skal gi rom for meningsbrytning, samtidig som elevene lærer å vise respekt for hverandre ved å tolerere uenighet, forskjellighet og mangfold».
Hva er nytt i KRLE - film!
Fagets relevans og sentrale verdier - (KRLE)
- viktige utdrag:
«KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden rundt seg»
«I KRLE behandles verdispørsmål på bakgrunn av kunnskap om religiøse og filosofiske tradisjoner og ideer og gjennom utforsking av slike tradisjoner og ideer». Faget skal bidra til å gi elevene innsikt i kristen og humanistisk arv og tradisjon og i hvordan disse har endret seg gjennom historien».
Kjerneelementer - (KRLE)
Kunnskapsdepartementet besluttet hva som er det viktigste i hvert fag, de såkalte kjerneelementene.
-Kjennskap til religioner og livssyn:
«Faget skal gi kunnskap om og forståelse for kristendom og andre religioner og livssyn lokalt, nasjonalt og globalt…»
-Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder:
«Kjennskap til ulike syn på og definisjoner av religioner og livssyn inngår i kjerneelementet og er vesentlig for å forstå og håndtere mangfold»
-Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar:
«Faget skal gi rom for refleksjon, filosofisk samtale og undring ved å utforske eksistensielle spørsmål. Elevene skal også kunne forholde seg til spørsmål det er dyp uenighet om».
-Kunne ta andres perspektiv:
«Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller».
-Etisk refleksjon:
«Elevene skal kunne identifisere etiske dilemmaer og drøfte moralske spørsmål ved hjelp av egen erfaringsbakgrunn, evne til innlevelse og ulike etiske modeller og begreper».
Grunnleggende-ferdigheter - (KRLE)
-Muntlige ferdigheter:
«Muntlige ferdigheter i KRLE innebærer å kunne lytte til, fortelle om, presentere og samtale om faglige emner, og å kunne argumentere for egne synspunkter og innta ulike perspektiver. Muntlige ferdigheter innebærer også å bruke fagspesifikke begreper til å utforske, drøfte og reflektere over fagets kunnskapsområder».
- Å kunne skrive:
«Det omfatter også å kunne bruke fagspesifikke begreper i skriftlig arbeid og å kunne vurdere egen læring i arbeid med faglige tekster».
- Å kunne lese:
«Å kunne lese i KRLE innebærer å oppleve og forstå ulike religiøse og filosofiske tekster. Det omfatter også å reflektere over og tolke tekster, illustrasjoner, symboler og andre uttrykk».
-Å kunne regne:
«Å kunne regne i KRLE innebærer å kunne bruke og forstå tidslinjer i møte med framstillinger av religioner og livssyn».
-Digitale ferdigheter:
«Utviklingen av digitale ferdigheter i faget går fra å bruke enkle sammensetninger av tekst, lyd og bilder til å kunne lage og vurdere sammensatte digitale produkter for framstilling av faglige temaer».
Kompetansemålene i KRLE, alle trinn
Kompetansemålene er hva eleven skal ha lært i et fag i løpet av en periode.
I alle fag (utenom matematetikk) er målene gruppert etter periode på flere år:
«Etter 4.trinn», «Etter 7.trinn» og «Etter 10.trinn».
«Etter 4.trinn» betyr hva elevene skal ha lært i faget i 1-4.klasse, og kunne etter 4.trinn.
«Etter 7.trinn» betyr hva de skal ha lært i 5-7.klasse og skal kunne etter 7.trinn.
«Etter 10.trinn» betyr hva de skal ha lært i 8.-10.klasse og kunne ved veis ende i 10.trinn.
NB! Tilbud i et «kirke-skole samarbeid» skal begrunnes i ett eller flere kompetansemål i KRLE og overordnet del.
Alle forslag til kirke-skole samarbeid på nettsiden her har kompetansemål knyttet til seg: Forslag på ulike trinn inkludert kompetansemål
Underveisvurdering i Krle:
Etter 4.trinn:
«Elevene viser og utvikler kompetanse i KRLE på 1.–4. trinn når de formidler kunnskap om religioner og livssyn fra nærmiljøet og omverdenen (…) Videre viser og utvikler de kompetanse ved å ta i bruk enkle fagbegreper. Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom muntlige, skriftlige, estetiske, praktiske, lekpregede og digitale måter å arbeide med KRLE-faget på».
Etter 7.trinn:
«Elevene viser og utvikler kompetanse i KRLE på 5., 6. og 7. trinn når de undersøker og forstår religioner og livssyn og reflekterer over eksistensielle og etiske spørsmål (…) De viser og utvikler også kompetanse når de i samtaler og meningsbrytninger uttrykker egne meninger og viser at de kan ta ulike perspektiver».
Etter 10.trinn:
«Elevene viser og utvikler også kompetanse når de anvender kunnskaper om religioner, livssyn og etikk i kjente og ukjente sammenhenger. Videre viser og utvikler de kompetanse når de bruker kilder på en kritisk måte, gjør rede for ulike standpunkter og reflekterer over spørsmål som det er stor uenighet om».