Prekentekst
Matteus 11, 28-30
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett».
God søndag alle sammen! For en helg vi er inne i! Det er virkelig en gave å få feire Hovland hundre år, og få gjøre det under ledelse av Kirkemusikk Fredrikstad. Tusen takk skal dere ha for at dere har gjort denne hundreårsdagen til en fest for hele byen og hele bispedømmet, ja, hele landet! Og tusen takk til alle samarbeidspartnere og bidragsytere av alle slag! Jeg er stolt og takknemlig for dette jubileet!
Over hele landet, gjennom hele uka, hele året rundt, lyder Egil Hovlands musikk i kirker og kapeller. For for store deler av Norges befolkning er det folkekirkens liturgier og salmer og musikk som løfter de store festdagene i livet, og Måne og sol er en av salmene som brukes hyppigst, både når et nytt liv feires i dåpen, eller en tenåring blir sett og anerkjent og bedt for i konfirmasjonen, eller to mennesker føyes sammen i ekteskap med Guds velsignelse. Og når det er tid for å ta avskjed, når døden avslutter et liv, ønsker de aller fleste kirkens liturgier som ramme om gravferden, og ikke sjelden er Måne og sol på programmet da også.
Hovlands musikk lyder derfor stadig. Og den bidrar til det som var Egil Hovlands uttalte ønske: At evangeliet om Jesus Kristus som verdens frelser og menneskenes venn, får lyde på nytt og på nytt, slik at stadig nye kan gjenkjenne Guds kjærlighet i sine liv og høre ordene fra Kristus når han sier: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
Det er mange av oss som lengter etter hvile. Det er mange av oss som bærer tungt og strever i våre liv. For tempoet i samfunnet er høyt, og kravene til et vellykket liv ligger tungt over oss. Og jeg tror vi som er over tjue år gamle, vi har bare lite innsikt i hva riktig unge mennesker opplever av press og krav til å leve et perfekt liv. Å perfeksjonere seg selv. Bli den beste utgaven av seg selv.
Tips og råd finnes på alle kanter. Tren på denne måten! Spis på denne måten! Ha venner på denne måten! Profiler deg selv på denne måten!
Du kan bli hva du vil, du kan få til alt du bestemmer deg for, du kan manifestere det du ønsker deg, og så vil det bli ditt.
Og om det ikke går som du ønsker: Hva skjer da?
Da kan du synke ned i selvfordømmelse og selvforakt, og kanskje får du hjelp av trollene i kommentarfeltene som forteller deg at du er feil, du er mislykket, og du har ingen verdi. Og da er den røde løperen til angsten rullet ut.
Er det bare unge mennesker som utsettes for dette?
Jeg tror ikke det. La meg ta mer i : Jeg vet det. At vi alle kan oppleve at kravene til å leve et liv som er verdt å vise fram tar fra oss motet til å være den vi er. Være hele oss.
Jesus Kristus tilbyr oss en helt annen virkelighetsforståelse. En virkelighet som ikke handler om å dra seg selv etter håret, stå opp klokken fem om morgenen for å rekke alle selvperfeksjonismens rutiner, men en virkelighet som starter og slutter hos den treenige Gud.
For det er fra den treenige Gud vi får vår hele menneskelighet, og det er som skapte i Guds bilde, villet av Gud, at vi har ukrenkelig verdi. ET hvert menneske, er ønsket og elsket av Gud, slik mennesket er.
Vi er ønsket og villet og skapt av Gud. Du er ønsket og villet og skapt av Gud.
Denne forankringen setter oss fri fra verdens krav til stadig forbedring. Du er allerede perfekt, for du er Guds skaperverk. Der finnes den grunnleggende hvilen. Den som er en ekte hvile som ikke er knyttet til om du fortjener å hvile eller ikke. Den er medfødt, den er gitt, den er menneskets grunnvilkår: Skapt av Gud, elsket og villet av Gud, det kan vi hvile i.
For Jesus vil gi oss hvile.
Så betyr ikke det at vi er uten feil og mangler. Vi synder. Det er et faktum. Vi bryter Guds bud om å elske oss selv og elske vår neste som oss selv. Og vi bryter Guds bud om å elske Gud av hele vårt hjerte, hele vår sjel og all vår forstand.
Martin Luther beskriver menneskets synd som at det er innkrøkt i seg selv. Jeg synes det er et uttrykk som passer godt også i vår tid. Innkrøkte i oss selv.
Det kommer til uttrykk i egoisme og selvsentrering, knuste relasjoner, krenkelser og overgrep, overforbruk og neglisjering av naturen.
Og i den tiden vi nå lever i, der naturens lidelser og menneskers lidelser når oss gjennom påtrengende media til alle døgnets tider, kan vi alle forstå at menneskets evne til å være godt og snilt, ikke strekker til. Vi har feilet i å bringe verden i en bedre retning.
Hvem skal vi da gå til?
Igjen inviterer Jesus Kristus oss:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile!
Hos Jesus finnes tilgivelse for synd. Derfor bøyer vi oss for Gud og bekjenner våre synder sammen i gudstjenesten. For det vi har gjort, og for det vi har unnlatt å gjøre. Det som handler om vår egen vilje og evne til å gjøre vonde ting, og det som handler om hele menneskehetens tilkortkommenhet. Hele menneskehetens synd. Bortvendthet fra Gud. Vi ber om Guds barmhjertighet og nåde.
Hvilen finnes der, i tilgivelsens rom, hos Jesus Kristus. Også for det vi ikke klarer å tilgi oss selv for. For vi trenger ikke klatre opp til Gud, Gud har kommet helt ned til oss, og møter oss i vår angst og selvforakt, med tilgivelse, oppreising og nytt mot. Som en gave, fra Gud selv.
Hos den oppstandne Jesus Kristus finnes det levende håpet om at verden skal bli ny, og at lyset og livet skal bestå, på tross av mørke som stiger og som kjennes truende. Hvilen ligger i løftet om at verdens fremtid er i den treenige Guds hender. Når angsten blir stor og truer med å ta fra oss håpet, kan vi feste blikket på den tomme grav, og tro at Gud har kraft til å overvinne dødens og ondskapens krefter, og at lyset, livet og kjærligheten aldri skal ta slutt. Og når tvilen nager, og det kjennes umulig å tro på en god og allmektig Gud, kan vi fortsatte lytte til ordene fra Jesus:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.
I dag er vi alle invitert til nattverden. I den får vi ta imot brød og vin, og vi får med vår kropp ta imot Jesus Kristus. Du trenger ikke vite hvor mye du tror, du trenger ikke stå inne for alle læresetninger, og du trenger ikke stå til rette for kirkens historie eller biskopenes meninger.
Du kan bare komme fram, få brødet i hånden, dyppe det i vinen og spise det. For det er Jesus selv som inviterer, og han sier det så enkelt:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ja, kom! For alt er gjort ferdig.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som var, er og være skal, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.