Det er en historie om maktmisbruk på mange felt. Kirken har også sitt å svare for her.
Vi er på ingen måte ferdige med å ta oppgjør med diskriminering og marginalisering. Men heldigvis er det mye positivt som har skjedd i tiårene som er gått:
Vi har fått to nasjonaldager i Norge.
Den norske kirke opprettet samme år et eget Samisk kirkemøte.
Flere har fått øynene opp for at samisk kultur er en skatt for oss alle. Med verdier vi sårt trenger i samfunnet vårt i tiden som kommer. Ikke minst ærefrykt for- og kjærlighet til naturen.
Filmen «Ellos eatnu» ser ut til å bane vei for en rekke nye filmprosjekter, flere med samiske regissører. Vi kan snakke om en bølge av samisk kultur og uttrykk.
Artisten og skuespilleren Ella Marie Hætta Isaksen, som spiller hovedrollen i filmen, ble på NRK radio sist uke spurt om hun var redd for at en slik bølge betyr at dette er en forbigående trend; at interessen vil avta og bevisstheten blekne når bølgen har passert.
Hun er ikke redd for det, men ser dette tvert imot som en mulighet til forsoning! Et ladet begrep, sier hun, men vi er nå i en viktig tid med en egen kommisjon som jobber med å granske forskningspolitikken, og som skal bidra til videre forsoning. Parallelt med at vi stadig ser eksempler på brudd på menneskerettighetene for samer.
Her vil jeg tilføye at om vi virkelig skal foreta et reelt oppgjør med tidligere feil, må vi følge opp ord med handling. Det betyr for eksempel å respektere høyesterettsdommen i Fosen-saken.
Ella Marie ser på kunsten som en bro mellom dem som står i kampen, og dem som trenger å forstå mer av hva det koster. Kunst snakker til hjertene, og det er dit vi må for å komme videre. Kanskje kan det åpne majoritetsbefolkningens øyne for at det finnes noe som kan kalles «minoritetsstress». Det er stress som en følge av stigma, diskriminering og skepsis fra omverdenen.
Som kirke ønsker vi å støtte og forsterke alle uttrykk og markeringer som øker forståelsen vår for hva samisk kultur og identitet betyr. Jeg er glad for at kirken var tidlig ute med bibel, liturgi og salmer på samiske språk. Nå gjelder det å bli flnkere til å ta det i bruk flere steder. Her kan vi jobbe både lokalt og nasjonalt. Noe av styrken i vår folkekirkemodell ligger i at vi både er til stede overalt der folk bor og ferdes, og at vi samtidig har et nettverk som gjør oss i stand til å dele ressurser og erfaringer på tvers av regioner og lokale forskjeller.
Mange steder feires 6.februar med en egen gudstjeneste, slik vi gjør i domkirken i Fredrikstad.
I tiden fremover skal samisk kirkeliv styrkes. Og det er veldig gledelig at Kirkerådet i desember vedtok å opprette en stiling for samisk prest eller diakon for den sørlige delen av landet. Dette vil vi få stor glede av i Borg bispedømme.
Slik gir kirken et bidrag til at bølgen med oppmerksomhet på samisk kultur, tradisjon og hverdagsliv ikke skal dø ut, men rulle videre.
Rettferdighet, likhet og solidaritet er grunnleggende verdier i kirken.
Derfor ønsker jeg å bidra til et selvkritisk blikk på egen historie og maktbruk . Bare ved å erkjenne skaden som er skjedd og lytte til det samiske folk, kan vi ha håp om å reparere den. Og ikke bare reparere: Å gi rom til samisk kultur og tradisjon vil berike alle som bor i Norge.
Det flagger vi for i dag!
Læhkoeh biejjine! - Vuorbbe biejvijn! - Lihkku beivviin! Gratulerer med dagen!
Kari Mangrud Alvsvåg
Biskop i Borg