Auschwitz var Nazi-Tysklands største utryddelsesleir, hvor i løpet av fire år 1,1 millioner ofre - de aller fleste jøder - ble drept i historiens verste industrielle massemyrderi.
Holocaustdagen er den årlige minnedagen for nazistenes folkemord på 6 millioner jøder. Den markeres over hele verden. I Norge ble 772 jødiske medborgere deportert til utryddelsesleire. 34 overlevde. På denne minnedagen er det offentlige markeringer flere steder i landet.
FRIGJORT: Norske jødiske fanger frigjort fra konsentrasjonsleirene i 1945. Fra v. Leo Eitinger, Assor Hirsch, Samuel Steinmann, Julius Paltiel og Asriel Beer Hirsch. (Foto: Jødisk museum Trondheim / Fotograf: Josef Mendelsohn)
Auschwitz er den tragiske kulminasjonen av århundrer med europeisk antisemittisme, som gjennomsyret både folkelige holdninger, samfunnsinstitusjoner og styrende myndigheter. Den viser hva hat mot folkegrupper kan ende opp i, og hva det gjør med mennesker og samfunn.
Også den kristne kirken i Europa bærer på en tung arv i sitt forhold til jøder. I den ferske utredningen «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder», bestilt av bispemøtet og Mellomkirkelig råd, vises det til at Den norske kirkes forhold til jøder og jødedom har vært preget av en tung europeisk og religiøst motivert antisemittisme:
"Utvalget har sett hvor innarbeidet antijødiske holdninger har vært i brede lag av Den norske kirke – også i mellomkrigstiden – mens jødeforfølgelsene tiltok i Europa. Utvalget mener det er påfallende at Bispemøtet ikke foretok seg noe i forbindelse med den eskalerende antisemittismen på 1930-tallet, verken den som ble formidlet fra Tyskland, gjennom NS’ propaganda, i norske aviser eller hos norske prester og teologer. Bispemøtet synes å ha vært ganske likegyldig overfor den økende antisemittismen i mellomkrigstiden og engasjerte seg også for sent mot forfølgelsen av jøder under andre verdenskrig."
Utvalget bak utredningen mener det er spor av dette fortsatt:
«Fremdeles karikeres eller annengjøres jøder og jødedom i kirkelig forkynnelse, teologi og praksis. Den norske kirkes ledelse har ikke tatt et tilstrekkelig oppgjør med antijødiske holdninger som stod sentralt i kirken i mellomkrigstiden»
I utredningen tas det til orde for at Den norske kirke trenger en ny tilnærming til jøder og jødedom.
Utredningen mener kirkens tunge historiske arv forplikter til kritisk gjennomtenkning av hvordan den omtaler jøder og jødedom i forkynnelse og undervisning, til å bygge gode og tillitsfulle relasjoner til norske jøder og å bekjempe antisemittisme og andre former for rasisme.
Forfatteren Edvard Hoem skriver at antisemittismen er «[…] ein kulturell arvesjukdom i den vestlege tradisjonen, ei gift som følgjer oss som ei mare frå ei fjern fortid til ei ukjend framtid, og som må nedkjempast på nytt og på nytt i kvar generasjon og i kvart sekel. Røtene til antisemittismen kan vi aldri gjera nok for å rive opp.»
Utredning om «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder»
English version The Church of Norway's relations to Judaism and Jews