Hei alle sammen!
Jeg fikk en oppfordring fra Brita på bispedømmekontoret om å skrive noen ord om jula. Kanskje en juleskikk, julesalme eller en annen juletradisjon som jeg er glad i.
Jeg har brukt litt tid på å finne ut hva jeg ville skrive om og hva jeg hadde lyst til å dele med alle som er innom våre Facebook- og nettsider.
For meg og de fleste andre i verden, har dette vært et annerledes år. De aller fleste av oss har på en eller annen måte blitt berørt av pandemien. Noen av oss har mistet en som var kjær, eller vi kjenner noen som har vært eller er smittet og blitt syke. Eller vi har vært i karantene, eller kjenner noen som har vært eller er i karantene.
For de fleste av oss har viruset endret vår hverdag ganske så radikalt.
1. søndag i advent har vært og er en viktig tradisjon for meg og min familie. Da markeres det at vi går inn i en ventetid mot jul. Vi har pyntet kjøkken og satt frem adventslysene. Stjerna er kommet opp og huset er lyssatt. Den dagen er med på å skape forventninger til det som skal komme, både for liten og stor.
Da barna var små, var adventskalenderen noe som gjorde det lett å stå opp om morgenen. Etter hvert som de ble større ble adventssøndagene noe som de gledet seg til og hadde forventninger til. Da var vi ofte mange som var samlet rundt middagsbordet og barna hadde en søndag hver der de tente lys og leste verset som tilhørte den dagen. Ennå er dette en tradisjon de gleder seg over og som jeg ser de gir videre til sine barn.
Jo eldre jeg har blitt har også innholdet i julen fått en annen betydning, fra å være en tid med høyt trykk og mye arbeid – Det skulle bakes, vaskes, julegaver skulle ordnes og i tillegg skulle man ha tid til en julekonsert eller to, eller et annet julearrangement – Til en tid der tempoet har blitt roligere og kravene til meg selv har blitt mindre. Men gleden og forventningene har ikke blitt mindre av den grunn.
Årets jul har virkelig fått meg til å tenke over hva julens budskap er, og for meg har julen fått et annet innhold. Det har vært et år som har gitt meg mange utfordringer, både gode og mindre gode.
Viruset har gjort at jeg er blitt mer isolert, redd og mindre sosial. Redd for at noen av ”mine” skal bli smittet. Redd for at jeg skal smitte noen. Redd for hva dette gjør med samfunnet, både i storsamfunnet, men også i mitt nærmiljø. Hva står vi igjen med når dette er over? Hvordan har dette påvirket oss som mennesker? Hva har vi lært?
Juleevangeliet som det er skrevet i Lukas starter med ”og det skjedde i de dager...” Jeg har lest og hørt disse ordene mange ganger. Kanskje så mange ganger at det har blitt forvekslet med de samme ordene som brukes i eventyrene ” det var en gang…” . Kanskje det er derfor at gledesbudskapet ikke helt hadde sunket inn. Denne adventen har fått meg til å tenke mye på gledesbudskapet ”Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser …” Lukas 2. 10-11. For den gangen og nå, var og er det, et gledens budskap. Gud ble menneske. Han ble en av oss. Så budskapet stanser ikke der ved krybben. Det var der den startet. Det var der både gjetere og visemenn fant Gud.
Det gjør at mørket ikke blir så mørkt. Frelse og håp kom til jorden. Vi mennesker er ikke alene, for Gud er med oss i gode og onde dager.
Med ønske om en fredfull og velsignet jul.
Tanja Nyjordet
Bispedømmerådsleder i Sør-Hålogaland bispedømme