Teksten står skrevet i evangeliet etter Lukas:
Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det er blitt fullendt i Guds rike.» Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. Men se: Han som forråder meg, har hånden her på bordet sammen med meg. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt. Men ve det mennesket som forråder ham!» Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette. Luk 22,14-23
Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere (Luk 22,15)
Det er skjærtorsdag og påske. Teksten for dagen handler om Jesu siste måltid med disiplene. Noen dager tidligere har Jesus ridd inn i Jerusalem på et esel og nå er han samlet sammen med disiplene for å feire høytiden. Under påskemåltidet innstifter Jesus nattverden og sier:
– Gjør dette til minne om meg.
Det er underlig å skulle minnes innstiftelsen av nattverden og skrive om verdien av fellesskap nå som vi ikke har mulighet til å samles. For normalt skulle vi ha vært samlet i kirkene denne kvelden, holdt måltid og tatt imot nattverden.
I år blir påsken annerledes. Men kanskje er det også en mulighet til å kjenne etter og reflektere litt over hva vi mister når vi ikke kan samles i kirkene.
Jesus innleder måltidet med å si at han har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet sammen med apostlene.
Hva handler denne lengselen egentlig om?
Lengsel kan beskrives som et savn, en mangel, eller et fravær.
Det handler om å ønske eller vente sterkt på noe. Lengsel er en følelse eller en stemning.
Vi kan kjenne lengselen i kroppen.
Bibelen snakker mye om lengsel og bruker ofte begrepene sult og tørst om lengsel.
Både Salmenes bok og Forkynneren snakker om sjelen som sulter og tørster.
At Bibelen knytter lengsel opp mot sult og tørst er kanskje ikke så rart.
Kirken har alltid sett den fysiske sulten som et tegn på en dypere, sjelelig sult.
Den fysiske sulten kan vekke til live en dypere lengsel i oss.
Som mennesker sulter og tørster vi. Vi lengter etter mat og drikke. Men vi lengter også etter hvile, etter rettferdighet, glede og fred. Etter visdom. Etter felleskap, etter tilhørighet og etter et hjem. Vi lenger etter det gode!
I Bibelen er lengsel og håp knyttet sammen. Og en forutsetning eller premiss for håpet, er at det som skal komme eller skal bli gitt, er godt.
At mennesket sulter og lengter er relativt lett å forstå og kjenne seg igjen i.
Det blir vanskeligere når man begynner å snakke om Guds sult eller Guds lengsel.
Er ikke Gud fullstendig uavhengig av alt som ikke er han selv?
Men i dagens tekst hører vi altså at Jesus også lengter. Han lengter inderlig etter å spise påskemåltidet sammen med apostlene.
Og det å spise sammen med mennesker var en viktig del av det Jesus gjorde.
Vi vet at han ble kritisert av fariseerne for det. Blant annet gjennom fortellingen om Sakkeus og tolleren Levi.
Helbredelse og frelse skjedde gjennom måltidene der Jesus var til stede.
Når Jesus spiste sammen med dem som ikke var godtatt i samfunnet ga han dem fellesskap som virket frigjørende og helbredende. Utstøtte mennesker kjente at de ble godtatt og inkludert. De ble oppreist til ny verdighet og måltidet førte til forandringer i livet deres.
Måltidet ble utgangspunkt for helbredende fellesskap.
Måltidet ble en fellesskapshandling.
Og fellesskap handler om det å gi og det å ta imot.
I fellesskapet skjer det en utveksling. I måltidet skjer det en utveksling.
Noen gir, og noen tar imot.
Fellesskap er avhengig av at det er noen som tar imot.
Derfor er et godt fellesskap avhengig av hver enkelt av oss. Av at vi ser de gavene den andre har å tilby, og at vi velger å ta imot.
For ved å ta imot gaven som gis, tar vi samtidig imot personen selv. Avviser vi gaven, så avviser vi samtidig giveren.
Det er en større glede å gi, enn ved å få, - men giveren er avhengig av mottakeren.
Vi får ikke muligheten til å gi hvis ingen tar imot.
– Hva lengter du etter å gi?
– Hvilken gave har du som du lengter etter at noen skal se og ta imot?
I nattverden er det Gud som gir. Jesus sier: – Ta imot.
Jesus gir brød og vin, og samtidig gir han seg selv.
Den som tar imot brødet og vinen; gaven fra Gud, tar samtidig imot Gud selv.
Måltidet, brødet og vinen er fysisk og konkret. Et synlig tegn på Guds tilstedeværelse. Gjennom nattverdsmåltidet blir vårt ja til Gud ikke lenger bare ord, men handling.
Gjennom måltidet sier vi ja til Gud og vi sier ja til fellesskapet.
Vi tar imot Jesus og vi tar imot hverandre.
Jeg vil avslutte med noen ord av Trygve Skaug som ofte sier det helt vesentlige med få ord.
Så tok han hjertet mitt like etter måltidet takket velsignet det og sa dette er mitt hjerte som skal banke og brenne for alle som ikke trodde det var plass til dem rundt bordet her kom for alt er ferdig kom for det er her du hører hjemme
Derfor lengter vi også inderlig etter neste gang vi skal holde måltid sammen.
Velsignet påske!