1. januar 2021 trer den nye Lov om tros- og livssynssamfunn i kraft. I denne loven fortsetter den statlige og kommunale finansieringen av tros- og livssynssamfunn. Vi oppfatter at lovens fastslåing av denne finansieringsmåte er en politisk anerkjennelse av at tro og livssyn er viktig for samfunnet.
Den norske kirke har fått et eget kapittel i loven (kap 3). Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å legge til rette for at Den norske kirke kan forbli en landsdekkende og demokratisk evangelisk luthersk folkekirke.
Vi er godt tilfreds med den nye loven, og tror at den kan være med og styrke en god utvikling av tro og livssyn i vårt land, og at den anerkjenner hva tro og livssyn betyr for svært mange mennesker.
For at Den norske kirke skal kunne oppfylle lovens intensjon om å være en landsdekkende folkekirke er det helt nødvendig at vi har et økonomisk grunnlag som tillater dette. I budsjettforslaget fra regjeringen ble det lagt opp til en bevilgning som ville gjøre dette mulig. Nå har imidlertid et av opposisjonspartiene kommet med sitt alternative budsjett hvor det foreslås å kutte bevilgningen til Den norske kirke med 10 %, som tilsvarer 220 millioner kroner. Dersom dette resultatet blir stående etter forhandlingene vil det bli vanskelig å være en landsdekkende folkekirke med kirkelig bemanning som kan opprettholde gudstjenester, kirkelige handlinger, sjelesorg og ikke minst kirkemusikalsk virksomhet, trosopplæring og diakoni på det nivå vi har i dag.
Vi er redd for at dersom dette forslaget går gjennom vil det føre til en større sentralisering av kirkelig virksomhet. Ikke minst er dette krevende for Sør-Hålogaland bispedømme som geografisk er det samme som Nordland fylke. Vi er et typisk folkekirke-bispedømme hvor nesten 80 % av befolkningen tilhører Den norske kirke, og hvor medlemsundersøkelsen som ble gjort i fjor understreker at svært mange av medlemmene bruker kirken. De nordlandske medlemmene har et forhold til kirken både familiemessig, kulturelt, lokalt og trosmessig. Det er svært viktig for oss å kunne være tilstede i hele vårt langstrakte fylke, men med et nedskalert budsjett settes dette i fare.
Nettopp nå i koronatiden har vi sett hvor viktig kirken er for mange. Da vi måtte utsette konfirmasjonene i vår fikk vi mange tilbakemeldinger på at det var forståelig, men det var samtidig svært viktig at vi raskt kunne si når de ville kunne avholdes. Det har vel aldri vært så mange konfirmasjonsgudstjenester i vårt bispedømme før.
Kirken har også en viktig oppgave når det gjelder begravelser, og vi tror nettopp det at folk i en sårbar situasjon kan bruke «sin» kirke og at de er kjent med de som arbeider der er et gode som en sentralisering ikke ville kunne ivareta på samme måte. Vi vet også at svært mange mennesker nettopp i koronatiden har møtt omsorg og hjelp fra kirkens ansatte. Det synes som om det er en trygghet i lokalmiljøet å ha en kirke og kirkens ansatte der.
De siste årene har Den norske kirke gjennomgått en stor effektiviseringsprosess, og der er vi fortsatt. Det er viktig for oss at vår økonomi først og fremst brukes til å være en kirke for folket. At Den norske kirke styres demokratisk med likestilling for alle som bærebjelke er svært viktig, nettopp i en tid med stort mangfold både når det gjelder religion og kultur i samfunnet. Vi anser likestillingsarbeidet i Den norske kirke som dannende for alle våre menigheter.
I Sør-Hålogaland har vi et særlig ansvar for den lulesamiske befolkning, vi har ansatt både lulesamisk prest, diakon og kateket og vi har nettopp bevilget støtte til utvikling av en lulesamisk menighetsplan. Alt dette kan vi gjøre fordi vi har en forutsigbar økonomi fra staten.
Vi håper med dette brevet å rette søkelyset på den budsjettbehandling som nå foregår. Den norske kirke er viktig i Nordland fylke. Vi er faktisk et av de bispedømmene som har størst andel av befolkningen som medlemmer, og folkekirkepreget vårt gjør at mange opplever at kirken som «sin». Det ønsker vi skal fortsette, fordi vi tror det er viktig for gode liv, for utvikling og ikke minst for trygghet.
Det er også slik at kutt i bevilgningene til Den norske kirke fører til kutt for alle tros og livssynssamfunn, og vi vet at det er svært mange av tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke som også gjør en stor innsats for folk i Nordland. Forutsigbarhet i økonomien er viktig for at dette kan fortsette.
Vi vet at dere har mange avveininger å gjøre i budsjettarbeidet, og det er mange oppgaver som skal finansieres. For oss var regjeringens budsjettforslag en mulighet for å fortsette vårt arbeid i hele landet, og vi vil henstille til dere at dere ikke går for store kutt til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.
Med vennlig hilsen
Tanja Nyjordet, leder Sør-Hålogaland bispedømmeråd
Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, biskop i Sør-Hålogaland