Det er viktig at dagen markeres – på mange steder og på mange måter. Det er viktig at dagen ikke bare markeres der det bor mange samer eller der samisk er tydelig i lokalt kultur- og samfunnsliv. Det er viktig at Samefolkets dag blir en dag for hele samfunnet, at samisk kultur, historie og kirkeliv angår, og er en naturlig del av, alle lokalmiljø i vårt bispedømme. For det finnes samiske røtter og skjult samisk identitet så mange steder.
Men dagen må ikke bli tannløs og uten kraft. Det er fortsatt mange kamper å kjempe for rettferdighet og likeverdighet for det samiske folket.
Noe av det viktigste er kampen for språket, for morsmålet – for hjertespråket. Derfor er det så viktig at det finnes kirkelige tilbud på de ulike samiske språk. For vårt vedkommende er det vesentlig at samisk ungdom tar kirkelig utdannelse og selv kan være med å prege fremtiden i kirken. Og det er viktig med det arbeidet som gjøres for å få pitesamisk og umesamisk godkjent som skriftspråk, slik at denne delen av den samiske kulturen og historien også kan bli hørt og være med i utviklingen fremover.
Arbeidet med en lulesamisk oversettelse av Det gamle testamentet går sakte fremover. Dette er et møysommelig arbeid, og det er mange fagfelt som må arbeide sammen. Vi har også satt på dagsorden at de nye liturgiene vi fikk i 2020 må oversettes til de ulike samiske språk. På sikt bør alt nytt i kirka komme på samisk samtidig med de norske.
Så er også kampen for å få mulighet til å beholde samiske næringer viktig. Vi ser flere eksempler på at samiske interesser i jord og vann kolliderer med storsamfunnets behov for utbygging og utvikling. Hvis vi mener noe med at samisk kultur og samisk levemåte er viktig for Norge, må det i større grad være slik at samiske stemmer blir lyttet til og hørt. Vi må ikke igjen oppleve at samiske næringsmuligheter blir ødelagt, historien har for mange eksempler på det. Sannhets og forsoningskommisjonens arbeid med å hente frem fortellingene om fornorskning og diskriminering må allerede nå hjelpe storsamfunnet til å ta riktige valg.
Jeg oppfordrer de som har mulighet til å delta på arrangementer under Samefolkets dag, enten digitalt eller fysisk. Også fra kirkens mange arrangementer vil man kunne høre ledd på samisk. Selv bruker jeg lulesamisk velsignelse i alle gudstjenester jeg deltar i, og selv om det kan virke lite har det stor betydning. Noen får høre hjertespråket, mens andre kan oppleve at det utvider fellesskapet.
Jeg avslutter denne hilsenen nettopp med den lulesamiske velsignelsen, til inkludering og fortsatt arbeid.
Hærrá buorrissjivnnjedus duv ja várjjalus duv.
Hærrá tjuovggijus árudijás dunji ja lehkus dunji ármmogis.
Hærrá jårggålus árudijás dunji ja vaddus dunji ráfev.
Med vennlig hilsen
Ann-Helen Fjeldstad Jusnes,
biskop i Sør-Hålogaland