Gaza Israel nok en gang

Jeg skal gjøre et forsøk på å balansere i dag. Det er virkelig en smal sti jeg skal legge ut på. Grøftene ligger der og truer min trygghet og sikkerhet. I tillegg gjemmer det seg troll i alle grøftene.
Grøftetrollene ligger bare og venter med nettene sine. Det er nesten så man kan si at de er nettroll. Grøfter, nett, troll og balanse skal dette stykket med bokstaver handle om.

For jeg lurer virkelig på om det er sånn at dersom man støtter noen i en dyp konflikt, så må man hate noen andre. Ikke nok med det at man må hate noen andre, man må også hate den andres familie som bor et helt annet sted i verden. 

8. mars er en viktig dag. Det er en dag for protester og for å løfte fram likeverd. Kjønn skal ikke være en faktor som diskriminerer. I Oslo var det mange paroler som ropte om likeverd, beskyttelse og kamp mot krig. Et par av parolene lød slik: 


Støtt kvinners fredsarbeid – bekjemp voldtekt som våpen.
Kvinnekamp er kamp mot krig.


Vi vet at det er barn og kvinner som rammes hardest i krigssituasjoner. Det er en skam at krig skal ramme på den måten. Krig er synd. Å bruke voldtekt som våpen i en krig er synd. Det er en synd uansett hvem som begår overgrepene. Det er like mye overgrep mot kvinner når en israelsk kvinne blir utsatt for voldtekt som når en kvinne i Gaza blir utsatt for voldtekt! Her er det ingen gradsforskjell i grusomhet. Det er grusomt, det er overgrep, det er synd!

Jeg var ikke i Oslo den 8. mars, men jeg har fulgt litt med i debatten rundt det faktum at jødiske paroler først ble tillatt deretter ble de jødiske parolebærerne utsatt for trussel og utkasting! 
Det kan ikke være slik at vi som adresserer sinne mot den Israelske regjeringen og IDF også skal adressere det samme sinnet mot jøder i hele verden! Det går da virkelig ikke an.
Urett er urett uansett hvem som utfører uretten.

Vi vet i dag at jødiske barn, ungdommer og voksne ikke føler seg trygge i Norge. De utsettes faktisk for trakasseringer og hat. På skoler, i arbeidslivet og i fritid blir mange norske jøder utsatt for hatytringer. Vi skal ikke godta det. Når et gudshus (for eksempel en synagoge) over tid må ha politibeskyttelse uten at vi reagerer på det så er det noe galt som har skjedd. Vi skal ikke godta at den andre blir utsatt for forfølgelse på grunn av etnisitet, kjønn, religion eller funksjonsnedsettelser. 
Vi skal heller ikke akseptere at kvinner, barn og andre sivile blir utsatt for kontinuerlige overgrep og trakasseringer i Gaza. 

Jeg synes det er et paradoks i Norge at man tilsynelatende ikke kan være motstander av overgrep begått av både palestinere og israelere. Vi skal enten heie på det ene laget eller på det andre laget og så skal vi være blind for hva «spillerne» på eget lag begår av ulovlig aktivitet. Det er ingen forskjell enten det er et jødisk eller palestinsk barn, kjæreste eller ektefelle som ser at mor, søster, ektefelle/kjæreste eller bestemor blir utsatt for brutale overgrep. Skammen, smerten, skaden er også den samme for den som er utsatt for overgrepet, etnisitet endrer ingenting.

Så det jeg roper om er at det må da gå an å protestere heftig mot den langvarige undertrykkelsen av palestinere uten at vi samtidig skal utsette jøder i Norge for negativ forskjellsbehandling. 

Krig er grusomt uansett hvem som drepes og hvem som dreper. Voldtekt er voldtekt uansett hvem som voldtas. Barn er barn i hele verden. Jeg håper jeg lyktes med balanseringen.