Det skal velges to til fire tekster.
Dette er bibeltekster som kan brukes i forbindelse med vielsen i kirken. Brudeparet må gjerne spørre noen fra bryllupsfølget om å lese disse tekstene. De som skal lese, går samlet frem til lesepulten. Paret som skal vies og menigheten sitter under lesningen. Siste lesning avsluttes med: "Slik lyder Herrens ord".
1) Salme 23:
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.
Salme 23
2) Salme 36:
Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene.
Din rettferd er som mektige fjell,
som det store havdyp er dine dommer.
Du berger mennesker og dyr.
Herre, hvor dyrebar din miskunn er!
I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly.
De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. Sal 36,6-10
3) Salme 100:
La hyllingsrop lyde for Herren, hele jorden! Tjen Herren med glede,
kom fram for ham med fryd!
Kjenn at Herren er Gud!
Han har skapt oss, ikke vi selv,
til sitt folk og til den hjord han vokter.
Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang. Lov ham og pris hans navn! For Herren er god,
hans miskunn er evig, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.
4) Salme 103:
Min sjel, lov Herren!
Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. Min sjel, lov Herren,
glem ikke alle hans velgjerninger!
Han tilgir all din skyld
og leger all din sykdom.
Han frir ditt liv fra graven
og kroner deg med godhet og miskunn.
Han fyller ditt liv med det som godt er,
og gjør deg ung igjen som ørnen.
Sal 103,1-5
5) Salomos høysang, i kapittel 2:
Min elskede er som gasellen,
han ligner den unge hjort.
Se, der står han ved husveggen;
han kikker inn gjennom gluggen
og gløtter mellom sprinklene.
Min kjæreste tar til orde og sier:
Min elskede, stå opp!
Kom, du min fagre pike!
Du, min due i bergets kløfter,
i ly av de bratte fjell,
la meg få se din skikkelse,
la meg få høre din røst!
For din røst er så mild
og din skikkelse så fager.
Høys 2,9-10a.13b-14
6) Salomos høysang, i kapittel 2 og 8:
Denne lesningen kan leses av én tekstleser eller av to ulike perosner (I) og (II).
I
Hør, det er min elskede!
Se, der kommer han!
Han springer over heiene
og hopper bortover haugene.
Min elskede er som gasellen,
han ligner den unge hjort.
Se, der står han ved husveggen;
han kikker inn gjennom gluggen
og gløtter mellom sprinklene.
Min kjæreste tar til orde og sier:
II
Stå opp, min elskede!
Kom, du min fagre pike!
For se, nå er vinteren slutt,
regnet er over, det er borte.
Blomstene kommer til syne på marken;
sangens tid er kommet,
turtelduen kurrer i vårt land.
Fikentreet setter frukt,
det anger av blomstrende vintrær.
Min elskede, stå opp!
Kom, du min fagre pike!
Du, min due i bergets kløfter,
i ly av de bratte fjell,
la meg få se din skikkelse,
la meg få høre din røst!
For din røst er så mild
og din skikkelse så fager.
I
Min venn er min og jeg er hans,
han som gjeter blant liljer.
Når dagen blir sval og skyggene flyr,
da kom tilbake, min kjæreste!
Løp som gasellen og den unge hjort
over høyder som anger av balsam!
I/II
Sett meg som et segl på ditt hjerte,
som et segl på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen mektig som dødsriket.
Den flammer opp som ild,
som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten,
elver kan ikke skylle den bort.
Høys 2,8-14.16-17 + 8,6-7a
7) Salomos høysang, i kapittel 8:
Sett meg som et segl på ditt hjerte,
som et segl på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen mektig som dødsriket.
Den flammer opp som ild,
som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten,
elver kan ikke skylle den bort.
Høys 8,6-7a
8) Evangelisten Matteus i det 5. kapittel:
Jesus sa: Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!
Matt 5,13-16
9) Evangelisten Matteus i det 7. kapittel:
Jesus sa: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.
Matt 7,7-8.12
10) Evangelisten Matteus i det 7. kapittel:
Jesus sa: Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vinden blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. Matt 7,24-25
11) Evangelisten Johannes i det 15. kapittel:
Jesus sa: Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.
Joh 15,9-12
12) Paulus’ brev til menigheten i Rom i det 8. kapittel:
Jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Rom 8,38-39
13) Paulus’ første brev til menigheten i Korint i det 13. kapittel (enten hele kapittelet eller et utdrag):
Jeg vil vise dere den vei som er den aller beste: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort.
De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13
14) Paulus’ brev til menigheten i Filippi i det 2. kapittel:
Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet, så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men tenk på de andres. Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!
Fil 2,1-5
15) Paulus’ brev til menigheten i Filippi i det 4. kapittel:
Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. For øvrig, brødre:
Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Fil 4,4-8
16) Paulus’ brev til menigheten i Kolossæ i det 3. kap.:
Kle dere i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.
Kol 3,12b-14
17) Johannes’ første brev i det 4. kapittel:
Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet. Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik,
da skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett Gud; men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
1 Joh 4,7-12
