I midten av fabruar reiste vi til Madagaskar i regi av Fana, Musikk og drama, en privat kulturskole som jeg og mannen min driver sammen med gode venner. Målet med turen var kulturutveksling. Vi besøkte ulike barne- og ungdomsskoler, i tillegg til kulturskoler.
Fyllingsdalen menighet har vi et gjenbruksrom i kjelleren, og vi tok med oss et par kofferter med klær til Madagaskar derfra som vi skulle gi til trengende der nede. Madagaskar er et av verdens fattigste land, det ligger på femte plass helt på bunn. Kun fire land skårer dårligere enn Madagaskar når det gjelder fattigdom. Dette var det ikke vanskelig å få øye på; fattigdommen og nøden er stor, og det er ramme alvor!
Møtet med menneskene på Madagaskar ble for meg overveldende, og jeg vil bære disse menneskene med meg i hjertet for alltid. Nydeligere mennesker skal man lete lenge etter! Mennesker som er fornøyd og takknemlig for det lille de har, og i tillegg takker de Gud for livene sine. Jeg kjente på en «flau smak i munnen» da min største bekymring var om jeg hadde tatt med meg nok solkrem, og om jeg i det hele tatt fikk rukket å gå på alle de fantastiske turistmarkedene jeg hadde fått øye på i bilen på vei fra flyplassen til Antsirabe.
Jeg fant fort ut av at jeg er et av de mest privilegerte menneskene i verden, bare fordi jeg er født i Norge. Ja, jeg har hatt utfordringer i livet. Jeg har kjent på sykdom og vanskelige ting. MEN, jeg har alltid hatt et helsevesen, venner, familie, arbeidsplass som har stilt opp for meg. Mennesker på Madagaskar, som er i samme situasjon som jeg befinner meg i, med kronisk sykdom og barn med utviklingsforstyrrelse, en mann med diabetes osv, vil kanskje ikke få hjelp i det hele tatt. De må lide seg gjennom hver eneste dag, uten medisiner og utstyr som kan gjøre hverdagen enklere. Livet er urettferdig, og når man reiser til Madagaskar og liknende land, så kan man få seg en lærepenge i livet, og den er litt vond å kjenne på.
MEN, heldigvis så kan vi alle sammen gjøre noe for å hjelpe. Jeg er så uendelig glad for de to koffertene med klær jeg fikk med meg fra Fyllingsdalen menighet! Og så skal det sies; menneskene på Madagaskar har masse å lære oss. De er takknemlige for ting vi tar for gitt, de priser sin skaper for livet og for den vakre naturen de er omgitt av. Madagaskar er rik på takknemlighet, og velsignet med den vakreste naturen et øye kan skimte. Dette vet de å verdsette, dette har jeg mye å lære av!
Den gassisk-lutherske kirken (FLM) på Madagaskar har et nettverk av Tobyer, ofte oversatt til «omsorgslandsbyer» på norsk, som gir tilbud til mennesker som sliter med psykiske lidelser og avhengighet. Tobyene tjener som fyrtårn for håp og medfølelse for mennesker som trenger trøst, støtte og rehabilitering, en støtte som er forankret i den lokale kulturelle konteksten. Pasienter som blir innlosjert i Tobyene følges tett opp av «hyrder»; mennesker som er kompetente og motiverte for å tilby veiledning, omsorg og helbredende aktiviteter. Dette er dypt forankret i den åndelige konteksten på Madagaskar. Noen Tobyer har også helseklinikker med medisinsk personell (sykepleiere og leger) som gir supplerende omsorg. Det dreier seg både om psykiatrisk og grunnleggende medisinsk behandling.
Det finnes i overkant av 150 Tobyer på hele Madagaskar. Rundt 50 av disse tar imot pasienter som sliter med mentale lidelser, rus og nevrologiske sykdommer. Tobyen vi besøkte heter Ambohimahazo. Dette senteret har rundt 170 pasienter.
Det siste året har en gruppe tidligere utvekslingsstudenter til Madagaskar, bidratt med økonomisk støtte for å sikre skolegang til ni barn i Tobyen, som ellers ikke ville hatt råd til skolegang. Barna har foreldre som er pasienter i Tobyen eller foreldre som har viet livet sitt til hyrdetjenesten. Gaven i form av klær og sko fra Fyllingsdalen menighet ble fordelt på disse ni barna og andre barn i Tobyen Ambohimahazo. Foreldrene deres har svært lite å rutte med og gaven er derfor til stor velsignelse for barna og deres foreldre! Jeg er så takknemlig for at jeg fikk møte disse folkene, og at Fyllingsdalen menighet kunne få lov til å være svar på deres bønn om klær og sko til barna.
All ære til Gud! Vær med å be for denne Tobyen, og for Madagaskar.
Tekst: Gunn Waage Austad
Foto: Privat