Vi trenger trøst og hvile.

Diakon Vigdis Juliussen skrevet en fin andakt der hun berører vårt behov for omsorg, hvile og trøst.

Bildet er tatt av TheUjulala fra Pixabay

De dagene det er klarvær strekker solstrålene seg stadig lengre og dagene blir gradvis lysere. Soloppgangen vekker fuglene stadig tidligere og fuglesangen fyller trekronene. Formiddagssola varmer kanskje kinnene dine eller lokker frem et lite smil, et øyeblikk av tilfredshet. Det kan også være at sola setter lys på det du helst skulle slippe å forholde deg til, skitne vindu eller et liv som stadig er preget av usikkerhet. Uansett, så er det her i dag vi befinner oss.

Livet går opp og ned, og det har det gjort til alle tider. Da vi var barn skjedde det til stadighet at vi på en eller annen oppdagelsesferd falt og slo oss. Da var det om å gjøre å finne et mykt fang, få noen trøstende ord og en liten pause fra ivrig lek. Som regel var det ikke mange minuttene før vi var klare for nye eventyr. Kanskje har du selv barn som kom løpende til deg for å få trøst og omsorg. Etter hvert som årene går innser vi at et plaster ikke alltid er nok. Behovet for trøst og omsorg vil alltid være i oss. Uansett hvor mange år vi har bak oss vil det alltid være en liten jente eller en liten gutt i oss som trenger at noen andre er sterke for oss. Vi trenger hvile og vi trenger trøst. Hvordan får du hvilt deg? Hvor får du trøst?

Både kropp og sinn trenger hvile. I 1.Mosebok kan vi lese at da Gud skapte jorden så satte han av en hel dag til å hvile. Dette tror jeg er et alvorsord til oss om hvor viktig det er at vi hviler oss. Det er mange små og store gjøremål og tunge tanker som tar mye energi, og da trenger vi påfyll av hvile med jevne mellomrom. Jeg håper at du kan lukke øynene og kjenne at du kan hvile i Guds nåde, i visshet om at du er du og at det er nok. Du trenger ikke alltid å skulle bli bedre eller flinkere. Du er skapt i Guds bilde og Gud selv har bedt oss om også å sette av tid til hvile.

Med ujevne mellomrom har vi også behov for trøst. Det kan være sorg over noen som ikke er blant oss lengre, sorg over at du ikke makter det du en gang gjorde eller sorg over at livet ikke ble slik du hadde sett for deg. Noen ganger trenger vi å få fortalt at ting bli bedre, men ofte så er kanskje den beste trøsten å ha noen å gråte sammen med, noen som holder hånden din, som tåler å stå i det vonde sammen med deg. I Jesaja 66, 13 sier Gud: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.» Det er ikke alltid så tydelig for oss hvordan Gud er med oss, men i dette verset blir vi lovet trøst. Akkurat som når vi er små og trenger plaster og noen som blåser på såret, så blir ikke alt det vonde borte, men trøsten gjør det litt bedre. Selv om Gud er med oss, blir ikke alt det vonde borte, men på et vis kan vi se for oss at Gud tar oss opp på fanget, holder rundt oss og gir oss en pause.

Til tross for pandemi og utfordrende tider, så håper jeg at du kan kjenne at det ligger en god dose omsorg mellom linjene her, og at du mellom slagene kjenner både på hvile og trøst. Ta med deg følgende fra Ordspråkene 4, 23: «Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» En viktig måte å bevare sitt hjerte på er å hvile og ta imot trøst.

 

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"