Når et barn blir båret til dåp, blir vi minnet om at ingen kan bære seg selv. Gjennom dåpen blir vi en del av et fellesskap som strekker seg over hele verden – og gjennom alle tider. Det er en markering der barnet har alle sine viktigste støttespillere rundt seg, og der Gud lover å følge barnet alle dager. Så når vi bringer barna våre til dåpen i dag, stiller vi oss i rekken av mennesker som har opplevd det verdifulle ved en kristen tradisjon og tro som en basis i livet.
Ulike kirkesamfunn har litt forskjellig forståelsen av hva som skjer i dåpen. I Den norske kirke tror vi at dåpen tar barnet inn i Guds familie. Vi tror også at vi får Den hellige ånd i oss når vi blir døpt. At vi døper små barn, framhever at det er Gud som gjør noe med oss i dåpen. Det er Gud som tar i mot oss, før vi har gjort noe for ham. Akkurat som med nattverden, har Gud gitt oss dåpen som en konkret handling, som gjør det enkelt for oss å ta i mot det han vil gi.
Selv om små barn ikke kan utrykke noen tro, mener vi likevel at tro og dåp henger sammen. Det vi får i dåpen, lever videre gjennom troen. Derfor driver kirken med trosopplæring.