De enkelte leddene, blant annet utsmykning, symbol og kransepålegging, må tilpasses den gudstenestelige karakteren. Den liturgiske fargen ved begravelse er fiolett, men det er vanlig å bruke mye hvitt, både hvite blomster og hvit kiste. Andre farger kan også benyttes.
Gravferdstider Gravferdstidene i Sel er satt til kl. 10:30 og 13:30. Kisten ankommer kirken ca. 2 timer før begravelsen begynner. Det kan være behov for hjelp til å bære inn kisten. Når kisten er på plass og byrået/pårørende har pyntet og gjort i stand, har pårørende anledning til å være alene inne i kirken frem til 20 minutter før seremonien begynner. Tilreisende kan eventuelt få komme inn i kirken fra de ankommer.
Gangen i seremonien Begravelsen starter med preludium (inngangsmusikk), salme, noen innledende ord og en bønn. Etter det fremfører presten eller en representant for de pårørende minneord. I begge tilfelle vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den avdøde med fortellinger om hva den avdøde har hatt å si for dem som sto ham/hun nær. Etter minneordene er det også mulighet for andre korte hilsener, kransepålegging, opplesing og lystenning.
Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før presten eller den som står for begravelsen les fra Bibelen og holder en kort tale ut fra skriftordet. Det blir så bedt en bønn før alle ber Herrens bønn sammen.
Før postludiet (utgangsmusikken) kan det være et musikkinnslag eller en salme. Mens postludiet spilles bæres kisten ut av kirken. Vanligvis velger de pårørende ut 6 personer til å bære kisten. Hvis ønskelig kan to personer gå foran med lys. Prosesjonen ledes av prest og klokker. Pårørende og andre i kirken tar med kranser og bårebuketter ut til graven. De pårørende kan velge å benytte bårevogn til kisten fra utgangsdøra til gravplassen. Ute ved gravplassen plasseres kisten på senkeapparatet, og kranser og bårebuketter plasseres rundt. Senkningen foretas av kirkens ansatte.
Ved kistebegravelse er det også skriftlesing ved graven før presten ber en bønn og kisten blir senket. Så følger jordpåkastingen. Deretter les presten et ord fra Bibelen før ham eller hun les velsignelsen og alle synger en salme. Ved bisettelse for kremasjon kan jordpåkastingen skje i kirken.
Retning for sorgen
Begravelsen er viktig for et reelt følelsesmessig avforskjeller med den døde. Sammen med en båreandakt og eventuelt det å stelle den døde, kan begravelsen gi sørgetiden en god start. Begravelsen kan gi sorgen en retning kan omdanne sorgen til en ressurs i livet til den enkelte. Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir dem som er med, muligheter til å markere begravelsen som en viktig hendelse i familien og vennekretsen.