Jesus kom palmesøndag ridende inn i Jerusalem som en konge. Han går nå, på et vis, i gang med sin kongegjerning. Han jager ut kjøpmenn fra templet, og han refser prestene. Han viser seg fra en side vi kanskje ikke er helt vant med. Dette har blitt kalt for Jesus sin renselse av tempelet. Hva skjedde?
De som solgte, var der av en god grunn. De vekslet inn romerske mynter i tempelmynter, som var eneste lovlige valuta i templet. Og de solgte dyr man kunne ofre der inne. Jesus var sint fordi de tok overpriser, og overskuddet gikk til tempel institusjonen. De utnyttet fattige, og brukte sin makt og posisjon til egen vinning. Enkelt sagt, de gjorde det vanskelig for folk å tilbe Gud. Det likte Jesus dårlig.
Forrige artikkel spurte jeg hvorfor overprestene og de skriftlærde ikke tok imot Jesus. Det er nok et sammensatt svar på det, men én god grunn finner vi her. Jesus lager opprør i tempelet. Han setter ikke bare spørsmålstegn med arbeidet overprestene og de skriftlærde gjør. Han avskriver dem.
Jesus sier: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»
Hva skjer her? Først siterer Jesus fra Jesaja 56, 7. Templet skulle være et bønnens hus for alle folkeslag. Det var målet. Også Kong Salomon ber når han innvier templet om at alle folk på jorden skal lære Guds navn å kjenne igjennom Israelsfolkets tilbedelse (1. kong 8, 43). Det er ikke skjedd. Jesus sier altså til prestene at de har feilet sitt kall.
Jesus peker i tillegg ut prestene og de skriftlærde til folk som har gjort templet til en røverhule. En røverhule vil si et tilfluktssted for kriminelle. Teksten Jesus siterer fra, er Jeremia 7, 11. Om vi ser på den store sammenhengen i denne teksten, oppdager vi at Gud truer med å rive ned templet. De skriftlærde kunne Jeremia utenat. De ville umiddelbart tenke det var dette Jesus hintet om ville skje. Det likte de dårlig.
For å følge teksten i Jeremia, de hadde ikke sett til innflyttere, farløse og enker i landet (Jer 7, 6). «Se, dere stoler på falske ord som ikke kan hjelpe. Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner. Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som navnet mitt er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig? Er det blitt en røverhule i deres øyne, dette huset som navnet mitt er ropt ut over? Også jeg kan se, sier Herren.» (Jer 7, 8-11).
Dette er tøffe ord. Jesus feller en dom over prestene og de skriftlærde. Han sier at de misbruker tempelet til å dekke over sine ugjerninger, og hindrer folk fra å komme til Gud i sann tilbedelse. Jesus sier indirekte at derfor vil Guds dom ramme både dem og templet.
I lys av dette, er det kanskje ikke rart det står videre: «Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien.»
I neste artikkel, som kommer langfredag, skal vi se på selve korsfestelsen. Og vi skal stille et litt farlig spørsmål: Hvem var det som egentlig korsfestet Jesus?
Karl Ove Jeppestøl