Historien forteller at det i utgangspunktet var martyrene, de som ble drept for sin kristentro, som ble minnet. Senere oppsto behovet for en minnedag for alle de navnløse kristne som døde. Dette ble allehelgensdag. I dag samles mennesker over hele landet til lystenning på gravene og i åpne kirkerom.
Lys i mørket
Asker kirkegård er aldri vakrere enn på allehelgen. Det er som om hele stjernehimmelen har kommet ned på jorda for å lyse opp alle navnene på gravsteinene.
Lystenningen er blitt et viktig rituale for mange mennesker i ulike sammenhenger og symboliserer blant annet at de døde er med oss i livet. Vi holder lyset frem som et håp midt i det som kan synes håpløst - i møte med sorgen og savnet. Håpet ligger i fortellingen om Jesus som gjennom sin død og oppstandelse viste oss at det finnes krefter som er sterkere enn mørke og død. Et håp som kan gi styrke i det livet vi må leve videre uten våre kjære.
Savn
«Etter som tiden gikk, grodde såret. Jeg kunne begynne å bruke hånden igjen som normalt, men den var ikke som før. Vil aldri bli det. På steder inni meg har jeg andre arr. Sammenvokste bruddflater etter dem jeg har mistet. Arr etter den kjærligheten som var – og etter den som ikke ble.»
Utdrag fra boka «Kjærlighetsarr» av Jostein Ørum
Med vennlig hilsen
Ida Buen Hanevold
Sokneprest