Tekst og bilde: Stine Walmsness
Kirketjenerne gjør en viktig jobb i menigheten, de er tilstede omtrent hver gang det skjer noe i kirka. Når den glatte trappa er strødd og flagget er hengt opp, ja da er det kirketjeneren som har begynt på jobb en stund før oss andre.
Husker du din første dag i Bodin kirke?, spør jeg. Ja, sier han og henter innsettelsesbrevet for å være helt sikker. Det var i 2007, det var sammen med Karl, kirketjener i Innstranden. Jeg husker at jeg var ganske nervøs før den første gudstjenesten. Jeg prøver å se for meg min erfarne kollega nervøs før gudstjeneste, men jeg klarer det ikke helt. De fleste er vel kanskje litt spent i en helt ny jobb.
Er det noen spesielle hendelser i løpet av de ti årene du vil trekke fram?, spør jeg. Det er vanskelig å trekke fram noe spesielt, det har vært fine år. Jeg har hatt mange fine opplevelser med ungdom og konfirmasjonsgudstjenester. Jeg har møtt så mange fine ungdommer i jobben min, jeg skjønner ikke de som klager på ungdommen, sier han. I tillegg trekker han fram at han husker en fin stabstur til Trondheim med staben i Bodin.
Hva synes du er det fineste med å være kirketjener? spør jeg. Det er nok at jeg får treffe veldig mange mennesker i forbindelse med gravferd, gudstjeneste og dåp. Jeg har blitt veldig glad i Bodin kirke og liker å være her. Det er stille og rolige forberedelser til alt det som skal skje i kirka. Påska er noe av det fineste, sier han og legger til at han ville jobbe enda en påske til før han går av med pensjon. Jeg kommenterer at det vil bli en markering når han slutter og blir pensjonist. Ja,det blir vel det, men ikke noe stort. sier han og smiler.
Hva gleder du deg til fram mot sommeren, spør jeg. Jeg ser fram til sommeren med de to barnebarma og turer til hytta, sier han.
Jeg takker for intervjuet og vi går bort til kirka der jeg får snikt meg til et bilde av den fine kirketjeneren vår.