Det er tøffe tider igjen. Og denne gangen er ordet «igjen» viktigere enn tidligere. Det er pandemi og den er uforutsigbar. Vi har en liten og uforutsigbar fiende som har evne til å forandre utseende og bli enda mer uforutsigelig. Og den påvirker absolutt alle i hele verden. Nå igjen!
Den uka som ligger foran oss skulle vi hatt bispevisitas i Bodin. Biskop Ann Helen skulle besøkt oss og sett på (det er det biskop betyr, å se på) menighetslivet vårt. Både alt det som er bra og det som ikke er så bra. Jeg hadde gledet meg til at biskopen skulle være med og møte kirka og menigheten vår, og omgivelsene rundt oss, og vært med i en samtale om hvordan alt kunne bli fremover, hvor Bodø vokser og det er mye optimisme rundt oss. I Bodin menighet drømmer vi blant annet om et nytt og bedre menighetssenter. Men vi må vente, vi må være tålmodige. Bispevisitasen må vente til i november.
Denne usynlige, men svært nærværende korona-fienden kom med et nytt mutert utfall. Midt i all vår optimisme. Midt i alt vi øynet i håpet om seier!
Les nå evangelieteksten for denne søndagen: https://bibel.no/nettbibelen/kirkearets-tekster
Jesus møter en mann som er blind. Og vi kan alle være med i tanken på at å være blind må være forferdelig. Og i hvert fall den gang, hvor de sosiale systemene for hjelp til slike som ham som var blind, krevde rett tro og pinlig nøyaktig trosliv.
Men nå kan vi få lov til å legge vekk det at vi skal fortjene å ha det bra! Vår Gud er en Herre i våre liv som evner å se hva vi trenger til enhver tid. Og nå trenger vi mot og tålmodighet. Våre myndigheter viser mot med djerve tiltak, vi viser tålmodighet ved å holde ut, ved å være tålmodig. En gang i tidenes morgen sa Gud til Moses: Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på [deres fiender]…
Det er slik vi kjenner ham, vår Gud. Og Jesus har vist oss hvem han er gjennom alt han gjorde for menneskene han møtte, uansett om de var blinde eller led av andre ting.
En slik Gud tilber vi, en som bryr seg! Akkurat nå kan vi ikke tilbe sammen i gudstjeneste. Men Gud har lovet oss å være der hver dag. Om vi er blinde eller seende.
En Gud som mer enn noe annet ønsker vårt fellesskap. En Gud som ønsker å være sammen med oss. En Gud som er villig til å gjøre undere for å bli lovprist. Så viktig er vårt fellesskap med Gud.
Vær hjemme. Møt få. Gå en tur. Gjør minst mulig. Så vinner vi over en usynlig fiende, Men vi beholder troen på det gode og at Gud er med oss.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet til evighet.
Jan Ivar Vorren
Sokneprest i Bodin