Søndagens tekst: Mark 4,26-34
26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. 27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. 28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» 30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
Andakt
På vei inn i Tangen kirke går vi gjennom våpenhuset. Våpenhuset er også fast stoppested når vi har omvisning med skolebarn i kirken. Da er vi enige om at vi ikke har våpen å legge fra oss i våpenhuset, men at vi kanskje har andre ting vi kan få legge fra oss, som ord som skader andre og hatefulle tanker. Å legge noe fra oss kan gjøre oss i stand til å la noe nytt gro. Ja, selv om det er ting vi ikke klarer, eller ønsker å legge helt fra oss, kan det likevel gro frem nye nytt i jordsmonnet av noe gammelt.
På vei inn kirkerommet må vi gå under et maleri i våpenhuset. På maleriet er det en såmann (skolebarna ser like ofte en såkvinne) som sår sine korn ut over jorden. Kornene fører til vekst av både aks og busk, ja kanskje kan også fuglene på maleriet bygge rede i skyggen av det!
Såkornene i seg selv i er ikke enkle å få øye på i maleriet, vi ser det knapt. Likevel vet vi at det er der, for vi ser jo veksten.
Nå om dagen synes jeg det kan være vanskelig å få øye på både det som blir sådd og det som vokser. Slike perspektiv kan være vanskelig å se på fra isolasjon og hjemmekontor, borte fra gudstjenestefellesskap og skolevandringer. Likevel, jeg tror Gud stadig sår, og jeg tror Gud stadig sørger for vekst, selv om jeg ikke ser det. Og jeg gleder meg til jeg kan få øye på det: hva Gud har fått til å vokse på tross av denne vanskelige tiden.
Bønn
Herre, min Gud og Far. Du kjenner meg helt. Du vet hva jeg duger til og hvor grensen går for mine evner. Hjelp meg til å ta imot de forandringer som hører livet til, på samme måte som jeg tar imot solskinn og regn, dag og natt. La meg rolig akseptere den erfaring at jeg ikke er verdens sentrum, men én blant mange, ett av de tusenvis hvetekorn som skal falle til jorden og då. Du alene vet når tiden for innhøsting er inne. La min gjerning da være fullført. Å Gud, velsigne meg så mitt liv bærer frukt. Deg være ære i evighet!
Salmer i Norsk salmebok
577 En såmann går på marken ut
601 Som korn fra vide åker
Ola Bakken
Prest i Tangen menighet