Gud er med i liv og død. Han er der med sin trofasthet både når livet er godt, men også når vi møter sykdom, død, sorg og motgang i livet. Vi kan finne ly og vern hos Ham. I møte med døden kan vi få komme til gravlunden og omsluttes av Gud og hans trøst og fred. Der, i Guds hånd, kan vi finne håp for liv og død. Der kan vi finne himmelhåp, at en dag skal vi få møte igjen de av våre kjære som har gått foran til himmelen, der døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Der alt skal bli nytt.
Alle korsene som etter hvert vil fylle denne plassen skal minne oss på Jesu lidelse og korsdød som han led for vår skyld. Legg merke til at korsene er tomme! De tomme korsene minner oss på at Jesu kors er tomt. Han stod opp igjen fra de døde og lever i dag! Guds kjærlighet er sterkere enn døden!
Ved Jesu oppstandelse kan vi få tro på vår egen oppstandelse. Vi har en gammel tradisjon med jordpåkastelse med tre spader jord ute på graven. Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jorden skal du igjen oppstå. I kristen tro ender ikke alt med døden. Gud gir i dag, og alle dager, et håp som varer inn i evigheten.
Egil Svartdal har sagt det slik:
«I møte med sorg og død er det slik at noen ser en håpløs ende, men i troen på Jesus ser vi et endeløst håp». (Kilde: Egil Svartdal, Plussord 230422).