Refleksjoner til påske:
- ”Rett utenfor stuedøra ….”
Siden vi nå om dagen er henvist til nærmiljøet vårt gjør mange nye oppdagelser, nær sagt rundt hushjørnene.
”Ikke visste jeg om dette ” - har jeg flere ganger hørt folk si etter vandreopplevelser i nærmiljøet. Jeg er en av dem.
Gjennom årene har jeg hørt folk, nærmest i en bisetning, gi råd om stier her og der: ”– Dit bør du gå, den opplevelsen bør du ta med deg.”
Men ofte har jeg latt det bli med tanken.
I den stille uke ble det til at vi tok en av anbefalingene på alvor.
Det viste seg å bli en tur inn i et skattkammer av synsinntrykk og opplevelser; - for perle etter perle av vakre sydvesthellinger med hvit- og blåveis åpenbarte seg, utsyn, skogholt, panoramablikk, viker med stille bakevjer, alt hva skjærgården har å by på åpnet seg for oss.
Jeg kjente meg nesten litt forlegen, glad som jeg er i vandringer i naturen – og så hadde jeg ikke oppdaget dette før nå ….
Rett utenfor stuedøra vår har vi et annet skattkammer. De fleste her i byen har en kirke i nærheten, og der inne finnes det et smykkeskrin med noen perler; Ord og sakramenter. En av perlene er evangelieordene om Jesu oppstandelse fra påskedag.
Jeg kommer aldri til å omtale denne perlen i bisetninger, - kun i hovedsetninger.
Perlene fra kirkens smykkeskrin har økt i verdi ettersom de har fulgt meg gjennom et langt liv etterhvert.
Evangeliet sto sin første virkelige prøve for meg på terskelen til yrkeslivet. Som ung prest opplevde jeg å stå ved sykesenga til kona mi, med et lite barn i venstrehånda og et nyfødt barn i den andre armkroken, mens legen på den gamle isolat-avdelingen på Ullevål sykehus sier: ”Vi vet ikke om vi greier å redde livet hennes”.
Akkurat da livet skulle ”rulles ut” for oss holdt tingene på å falle fra hverandre.
Livet åpnet seg videre for oss fire, men erfaring om hjelp og bistand i en livsrystende opplevelse kommer til overflaten igjen i tider som nå.
Mange kjenner selv på gjenklang i sinnet fra usikre livsøyeblikk med tanker som; - hva nå?
Midt i den forvirrede og spørrende situasjonen ved starten av min prestetjeneste ble jeg stående, midt i det hele, med bekjennelsen og ordene: ”Herre, du har det evige livs ord.”
Årene har gått – og ordene har mange ganger blitt satt på prøve igjen, men midt i omstendigheter har Jesu oppstandelse fra påskemorgen kastet lys innover enkeltdager, hendelser og vonde tanker.
Så er oppstandelsesevangeliet blitt et kostbart eie, - et slags reisefølge på livsveien, om du vil.
Jesu oppstandelse kan bringe håp og livsmot til enhver som befinner seg på livets skyggeside nå. Midt i all verdens uro og ved alle spørsmålstegnene som reises om dagen trenger vi både håp og livsmot.
Igjen setter vi vår lit til helsetjenesten, - samtidig tror kirken på en livskraft hvor kjærligheten er sterkere enn døden.
Påskemorgen er svar på et av Bibelens løftesord om framtid og håp: ”Det folket som vandrer i mørke ser et stort lys”.
Så evner vi ikke å komme bak evangelienes beretninger om Jesu oppstandelse, verken om vi går vitenskapelig til verks, eller hvis vi forsøker å liste oss innpå Gud for å se ham i kortene.
Gud er Gud. Vi er mennesker.
Det er én bro mellom Gud og mennesker; Guds kjærlighet i Jesus Kristus.
Vi observerer og erfarer at der hvor noe gjøres i kjærlighet, - der blir det liv.
Guds betingelsesløse kjærlighet er ikke noe unntak.
”Kristus er oppstanden!” Det er kirkens ekko-rop fra den første påskemorgen; hendelsen som et avgjørende tegn på Guds kjærlighet til verden.
To ulike vårtegn; tidlige blomster i sydvesthellinger og en oppstandelseshistorie fra Jerusalem. Begge to er kjærlighetshilsener fra Gud om livskraft og håp - om framtid i en mye større livssammenheng og livsramme enn vi ved første øyekast ser.
Anbefaling er gitt om besøk i kirkens smykkeskrin: Luk 24,1-35
Denne påsken kan du lytte til påskens budskap ved å søke videre på nettet, f. eks.: Fredrikstad.kirken.no eller kirken.no
God påske.
Jon Albert Ihlebæk, sokneprest i Fredrikstad domkirke