I mange år har kirken fått fødselsmeldinger fra Folkeregisteret når medlemmer i Den norske kirke har fått barn. På den måten har det vært lett for menigheten å kontakte de nybakte foreldrene og invitere til dåp, og samtidig informere om kirkens tilbud til baby og småbarnsforeldre. Men det er det slutt på fra 1. oktober. En endring i Folkeregisterloven gjør at ingen trossamfunn nå blir underrettet når medlemmer får barn. Barn som har foreldre der en eller begge er medlemmer i Den norske kirke har til nå vært regnet som «tilhørige». Foreldrene kan ennå registrere barna sine som tilhørige hvis de ikke ønsker å døpe, men registreringen skjer ikke automatisk.
Dermed får kirken en utfordring når det gjelder å kommunisere muligheten for dåp til nybakte foreldre.
- Invitasjonen til dåp er stående, og den gjelder både barn og voksne. Men vi må nok jobbe med å få ut budskapet enda tydeligere nå når foreldre ikke får brevet i postkassen lenger, sier kommunikasjonsrådgiver Tove Marie Sortland i Haugesund kirkelige fellesråd. Å bruke både flere kanaler, anledninger og muligheter til å snakke høyt om dåp står på planen framover i menighetene.
- Dette blir også en god anledning å bli bevisst rundt hvordan vi inviterer til dåp. Et stort flertall av foreldre velger å døpe barna sine i Den norske kirke. Det er både tradisjon og en viktig handling for den enkelte familie. Men Kirken kan absolutt ikke ta som en selvfølge at folk stadig strømmer til på eget initiativ, noe vi heller ikke gjør. Å kommunisere ut at dåp faktisk er viktig, både for det enkelte barn, for familien og for kirken, er noe vi vil ha fokus på framover, sier Sortland.
Hva er egentlig dåp?
Dåpen er en hellig handling. Å døpe er å gi barna det beste vi vet om: Guds kjærlighet og omsorg. «Når et barn blir båret til dåp, blir vi minnet om at ingen kan bære seg selv.» Det er slagordet for dåp fra Den norske kirke, både i filmer og andre kampanjer. I dåpen har barnet sine viktigste støttespillere rundt seg. Barnet blir også en del av et stort fellesskap av kristne som strekker seg over hele verden. Og i dåpen lover Gud å følge barnet alle dager. Ingen kan bære seg selv. I dåpen blir vi minnet om at barnet blir båret av noe større.
Hva skjer i dåpen?
Et nyfødt liv løftes frem i takk og glede! Dåpen er en høytidelig feiring av livets største under.
Barnet bæres frem, nevnes med navn og er dagens midtpunkt. På denne dagen knyttes et nettverk rundt barnet. Faddere påtar seg ansvar for å følge det opp og lære det om den kristne tro. Menigheten tar imot et nytt medlem. Samtidig blir barnet også en del av Den norske kirke.
Dåp en samling rundt barnet, med familie, venner og de man har nær. Samtidig som man feirer det nye familiemedlemmet, feirer man også det kristne livet. Gjennom dåpen handler Gud: Barnet får Guds frelse. Vannet i døpefonten helles over barnets hode tre ganger: I Faderen, Sønnens og Den
hellige ånds navn. Det symboliserer gjenfødelse og et nytt liv som kristen.
Hvorfor døper vi?
Å døpe er en sterk og god tradisjon som setter høytidelige og meningsfulle rammer rundt feiringen av et nytt liv.
Som døpt får man medlemskap i Den norske kirke og i det verdensvide kristne fellesskap.
Døpte kan være faddere for andre.
Døpte kan konfirmeres i kirken.
Døpte har stemmerett ved kirkevalg.
Døpte kan kreve kirkelige handlinger som vigsel og gravferd.