Når en leser om kirkestedet Helis historie, fristes en til å si at "kirken den er et gammelt hus, står om enn - tårene - faller...", og dere helisokninger skal takke den person som punktlig sørget for at forsikringspremien til Gjensidige ble betalt i 1996.
Etter brannen 22. august 1996 ble det nok en gang kastet en fakkel inn i diskusjonen om ny kirke skulle reises der. Undertegnede (Astrid Hermstad) og fem andre fra Spydeberg sogn sendte et brev til formannskapet i januar 1997 og frarådet gjenreising i Heli. Man foreslo ikke å legge ned kirkestedet. Sentrumskameratene mente helisokningene burde være fornøyde med det nyoppussede kapellet og kirkegården. Men man kunne ikke tatt mer feil!
I Torleif Skulbergs bygdebok er det tydelig at andre har prøvd seg på lignende manøvrer før: Ordfører Jens Giltvedt skrev til formannskapet 3. september 1844. Daværende kirke var forfalt, og skulle rives. Jens Giltvedt mente at Spydeberg nye kirke var betydelig utvidet etter oppførelsen samme år, og rommet dobbelt så mange. Han "antager at Hæhli Annexkirke godt kunne unnværes, ... og bli forlagt til Spydeberg Hovedsogn." Ulike grunner legges fram.
Ordføreren frir så til Hovins sognebarn, og lover mer penger til deres kirke, dersom de stemmer for nedleggelse av Helisognet. De sier ja! Dermed er Lars A. Hæhli i fyr og flamme, og skriver brev til amtmannen 7. oktober 1844 på vegne av hele Heli. Kirken vil de ha, og forresten vedkommer ikke Heli kirke Hovin !
Ny Heli kirke kom i 1861, og i byggekomiteen dukker navnet Kiserud opp... Fra Røtterud kom steiner til mur.
Aller første gang Heli er nevnt som kirkested, er 11. februar 1401 som et eldre hus. Den var en privat "lovekirke" eller "løftekirke", og løfter, gaver og dugnad hørte med fra begynnelsen av. En person ga engang Gud det løfte å reise en kirke der. I tidenes løp har manns minne glemt både personen, hvorfor og når.
Heli har hatt egen prest i eldre tid. Navnet har visst ikke noe med kvinnenavnet Helene å gjøre. Som en overlevning fra katolsk tid hadde Norge flere "lovekirker". Rundt 1750 mente protestanter at tre slike kirker burde ødelegges. Blant disse tre "verstingene" er Heli kirke. De to andre ble borte etter hvert. Sterke krefter i København med sans for kulturverdier grep inn. Spydebergprest og ekstraordinær professor J. N. Wilse (1735-1801) hadde meninger om det meste: Man har glemt hvilke løfter som ble gitt da "lovekirken" ble bygd, og dermed er hovedhensikten med å ha kirken tapt. Dessuten er hovedkirken kun 1/2 mil unna (da som nå). Wilse nevner at forholdene ved denne kirken er mer katolske enn andre steder, og det var bedre om det ble opprettet en anstalt for syke og skrøpelige der.
Dagens Heli kirke er bygd i stein, og kan stå i tusen år. Jeg ser med undring på kirkestedet Helis historie. En nedtrykt sjel ga en gang i sin store nød det løfte å bygge Ham en kirke. Manns minne glemmer etter hvert hvem, hvorfor og når, men det later til at noen holder sin sterke hånd over kirkestedet Heli.
Noen som ikke glemmer...
Astrid Hermstad