Det er ikke lenger en selvfølge alle steder å være #tryggibønn. Mange hendelser de siste årene har vist oss det. Selv om vi i Norge nok er tryggere enn mange andre steder, så har vi også her hatt brutale angrep på hellige rom; som i Al Noor moskeen i Bærum og Den jødiske synagogen. Det har vært mange solidaritetsaksjoner med #tryggibønn som overskrift, og denne søndagen kom den altså til oss i Grorud. Det var hendelsene i Frankrike. De brutale drapene i Nice, på en kirketjener og to kirkegjengere, som utløste det denne gangen.
Våre dialogvenner fra Den norske hizmetbevegelsen og Mangfoldshuset, med deres leder i Oslo, Firat Bahcivan i spissen, møtte oss med plakater og varme blikk som forsikret om at vi kunne være #tryggibønn i vårt gudshus denne søndagen. Slik vi ønsker at alle mennesker overalt skal være trygge i sine hellige rom når de samles i bønn.
I gudstjenesten fikk vi høre Ebro lese deres kondolansemelding og fordømmelse av drapene i Nice i Frankrike. (den kan du lese i sin helhet under). Vi fikk også høre fortellingen fra Ismail, som måtte flykte fra sitt hjem i Tyrkia, og som takket det norske samfunnet for åpenheten og tilliten han møter her. Vi fikk høre fra Fatih om deres flotte initiativ til å spre kontakt i koronatid; gjennom "zoom-gjest", som vi gleder oss til å samarbeide mer om (se egen nettsak om dette hvis du er interessert). Umut sa litt om den islamske tro og tradisjon og ba en bønn som vi alle kunne si "amen" til!
Bønn er hjertespråk. Jeg tror mange av oss som var i Grorud kirke denne dagen, for å minnes dem som har gått bort dette siste året og alle dem vi savner, kjente at det berørte oss sterkt å bli møtt på denne måten. Vi feiret vår gudstjeneste, med en sterk og engasjerende preken fra sokneprest Tone Marie (som du også kan lese i sin helhet under), vi sang de gode allehelgenssalmene og samlet oss i bønn. Marte og Thekla sang så vakkert, både om den fantastiske nåden (Amazing grace) og om nærheten vi alle trenger. "Gje meg handa di ven" fikk en ny dimensjon i dag! Takk fra hjertet til alle våre venner som kom! Salige er de som skaper fred!
På veien ut fikk vi alle en rose hver. Den deler vi videre.
Her er inngangsordene fra sokneprest Tone Marie Falch om ledet gudstjenesten Allehelgensdag:
Allehelgen er en tid på året da vi sammen med mennesker verden over er oppmerksomme og
minnes de som har forlatt dette livet, de som har gått foran.
Det er en helg da vi blir minnet om at døden finnes, og at den rammer oss alle.
Vi er her nå- fordi vi har erfaring med å gråte, miste, sørge og savne.
Vi er her nå - for å anerkjenne at det finnes forskjellig sorg og savn.
Vi er her nå- for gi rom til å sørge og savne, og skape rom for hvile
- og det i livet som gir glede og håp.
“Salige er de som sørger, for de skal trøstes” sier Jesus i dagens evangelium.
Disse gamle ordene som har brakt håp til generasjoner. Ordene går i dag te oss. Inn i våre liv.
De e her for å skape livsmot og trøst, håp og tro.
Sorgen rammer på ulikt vis. I dag vil vi i gudstjenesten også ha en felles minnemarkering for
ofrene i Frankrike sammen med våre muslimske venner. Det er med sorg og forferdelse vi hører
om de som blir myrdet i sine gudshus. Sist uke skjedde det igjen, denne gangen i kirker i
Frankrike, i Notre Dame i Nice og i Lyon. Vi føler med alle de som er rammet.
I forbindelse med hendelsene i Frankrike tok våre muslimske venner fra Den norske
Hizmetbevegelsen kontakt for å markere sin støtte. Vi møtte dem utenfor da vi kom til kirka i
dag med plakater for at vi kan være “tryggibønn. Vi står sammen mot vold og hat/ekstremisme.
Vi står sammen i gjensidig respekt og vise samhold på tvers av forskjeller. Vi gleder oss over at
dere er her - og til å høre deres stemmer under kunngjøringene senere i gudstjenesten.
Takk for deres støtte og engasjement. Dere gir oss håp. Håpet har et ansikt. Takk for at dere bryr dere og viser medmenneskelighet. Tryggheten i bønn utfordres av en hendelse som dette.
Mennesker som samles i kirker og andre gudshus skal føle seg trygge, sier Firat, daglig leder i Mangfoldshuset.
"Trygg i bønn" er en kampanje trossamfunn og religioner står sammen om. Vi har stått sammen i bønn
utenfor moskeen, synagogen- og nå i kirka, her på Grorud og i Nidarosdomen i dag.
(Vi trenger en påminnelse - også på denne dagen: hat og splittelse må ikke få ta den plassen
medmenneskelighet og barmhjertighet trenger. Alle skal være trygge i sine kirker, moskeer og templer!
La våre bønner være for ofrenes familier og lokalsamfunn - men også for alle som nå blir uglesett, og
dessverre har grunn til å være engstelige for hatefulle ytringer. )
Det er rystende at vold og urett skjer i våre hellige rom. I våre hellige rom ønsker vi at alle skal være
trygge. Og vi er trygge her i våre kirker (i Norge). Vi har godt samarbeid med politiet og med våre venner i ulike religiøse trossamfunn her i Groruddalen. Mye takket være prest Anne Berit Evang sin innsats i fra vår menighet.
Selv om vi ikke kjenner hele bakgrunnen og motivet til de som begår vold og urett, så vet vi at vi alle har den samme drømmen om å et trygt og godt liv i fred og frihet. Hendelsene i Frankrike er en påminnelse om at vi må stå sammen for å skape et trygt tros- og livssynsfelleskap.
Alle kan vi gjøre noe.
Vi i Grorud menighet er utrolig glad for deres støtte til det kristne fellesskapet i Norge.
Og det rørte oss dypt hvordan dere - på så mange måter- viser solidaritet.
Solidaritet og medmenneskelighet med de som er rammet, - solidaritet med oss. Her vi bor.
Ja, for det er her vi bor og lever våre liv. Handler i de samme butikker og har barn på de samme skolene.
Det handler om å stå sammen, og vise at vi bryr oss om hverandre.
minnes de som har forlatt dette livet, de som har gått foran.
Det er en helg da vi blir minnet om at døden finnes, og at den rammer oss alle.
Vi er her nå- fordi vi har erfaring med å gråte, miste, sørge og savne.
Vi er her nå - for å anerkjenne at det finnes forskjellig sorg og savn.
Vi er her nå- for gi rom til å sørge og savne, og skape rom for hvile
- og det i livet som gir glede og håp.
“Salige er de som sørger, for de skal trøstes” sier Jesus i dagens evangelium.
Disse gamle ordene som har brakt håp til generasjoner. Ordene går i dag te oss. Inn i våre liv.
De e her for å skape livsmot og trøst, håp og tro.
Sorgen rammer på ulikt vis. I dag vil vi i gudstjenesten også ha en felles minnemarkering for
ofrene i Frankrike sammen med våre muslimske venner. Det er med sorg og forferdelse vi hører
om de som blir myrdet i sine gudshus. Sist uke skjedde det igjen, denne gangen i kirker i
Frankrike, i Notre Dame i Nice og i Lyon. Vi føler med alle de som er rammet.
I forbindelse med hendelsene i Frankrike tok våre muslimske venner fra Den norske
Hizmetbevegelsen kontakt for å markere sin støtte. Vi møtte dem utenfor da vi kom til kirka i
dag med plakater for at vi kan være “tryggibønn. Vi står sammen mot vold og hat/ekstremisme.
Vi står sammen i gjensidig respekt og vise samhold på tvers av forskjeller. Vi gleder oss over at
dere er her - og til å høre deres stemmer under kunngjøringene senere i gudstjenesten.
Takk for deres støtte og engasjement. Dere gir oss håp. Håpet har et ansikt. Takk for at dere bryr dere og viser medmenneskelighet. Tryggheten i bønn utfordres av en hendelse som dette.
Mennesker som samles i kirker og andre gudshus skal føle seg trygge, sier Firat, daglig leder i Mangfoldshuset.
"Trygg i bønn" er en kampanje trossamfunn og religioner står sammen om. Vi har stått sammen i bønn
utenfor moskeen, synagogen- og nå i kirka, her på Grorud og i Nidarosdomen i dag.
(Vi trenger en påminnelse - også på denne dagen: hat og splittelse må ikke få ta den plassen
medmenneskelighet og barmhjertighet trenger. Alle skal være trygge i sine kirker, moskeer og templer!
La våre bønner være for ofrenes familier og lokalsamfunn - men også for alle som nå blir uglesett, og
dessverre har grunn til å være engstelige for hatefulle ytringer. )
Det er rystende at vold og urett skjer i våre hellige rom. I våre hellige rom ønsker vi at alle skal være
trygge. Og vi er trygge her i våre kirker (i Norge). Vi har godt samarbeid med politiet og med våre venner i ulike religiøse trossamfunn her i Groruddalen. Mye takket være prest Anne Berit Evang sin innsats i fra vår menighet.
Selv om vi ikke kjenner hele bakgrunnen og motivet til de som begår vold og urett, så vet vi at vi alle har den samme drømmen om å et trygt og godt liv i fred og frihet. Hendelsene i Frankrike er en påminnelse om at vi må stå sammen for å skape et trygt tros- og livssynsfelleskap.
Alle kan vi gjøre noe.
Vi i Grorud menighet er utrolig glad for deres støtte til det kristne fellesskapet i Norge.
Og det rørte oss dypt hvordan dere - på så mange måter- viser solidaritet.
Solidaritet og medmenneskelighet med de som er rammet, - solidaritet med oss. Her vi bor.
Ja, for det er her vi bor og lever våre liv. Handler i de samme butikker og har barn på de samme skolene.
Det handler om å stå sammen, og vise at vi bryr oss om hverandre.