Uansett om man døpes som voksen eller som barn må man ha minimum to faddere. Det er vanlig å ha rundt fire faddere. Ut over det er det ingen grense for hvor mange man kan ha.
- Minst to faddere må være til stede ved dåpshandlingen.
- For å være fadder må man ha fylt 15 år og være medlem av Den norske kirke. Medlemmer av andre kirkesamfunn kan også være faddere, så lenge kirkesamfunnet aksepterer barnedåp. Å være fadder har ingen juridisk betydning.
- Faddere bør velges i god tid, slik at de blir registrert minst to uker før selve dåpen.
- Ulike steder i landet brukes det ulike titler på begrepet “fadder”. På folkemunne brukes eksempelvis gudmor/gudfar, luefadder osv. Dette er titler man står fritt til å bruke, men det registreres kun “fadder” uten mulighet for videre presisering i det kirkelige registeret.
- Det er vanlig å velge faddere blant familie eller vennekrets (foreldre kan ikke være faddere).
- Den lokale kirke kan også spørres om de kan stille med faddere.
- De fleste er nøye med hvem de spør, fordi man ønsker at en fadder skal være en voksenperson som bryr seg om barnets beste.
- Fra gammelt av hadde faddere forpliktelse til å ta seg av barnet hvis foreldrene døde. Slik er det ikke lenger. I vergeloven er det hjemlet hvordan det oppnevnes verge for barn under 18 år.
Fadderoppgaver:
Under dåpsgudstjenesten blir fadderne fortalt at de skal “hjelpe den døpe å leve og vokse i den kristne tro”. Det å bli spurt om å være fadder er en stor ære. Det betyr at du er ønsket til å være en støttespiller, vise omsorg og følge den døpte gjennom livet. I praksis kan det være å bidra til at barnet blir kjent med det som skjer i kirken, med høytidene, med historier fra Bibelen, med bønn og de kristne verdiene. Fadderen kan også være en god rollefigur som er der når barnet trenger råd og støtte.
Den norske kirkes forståelse av fadderrollen innebærer to oppgaver. Å være vitne til at dåpshandlingen finner sted og hjelpe den døpte til å utvikles og modnes i den kristne tro. Oppgaven som fadder er altså rent kirkelig, og gir ingen andre plikter overfor fadderbarnet. Det er likevel vanlig at man som fadder spiller en rolle i den døptes liv. Under dåpsseremonien sier presten dette til fadderne: “Sammen med vår menighet og hele kirken har dere fått del i et hellig ansvar: å vise omsorg, be, hjelpe barnet til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så barnet kan leve og vokse i den kristne tro.”
Ved dåp av barn, varer fadderrollen frem til konfirmasjon eller til religiøs myndighetsalder (15år). For mange vil fadderne ha en særegen rolle for den døpte gjennom hele livet. Det er ulikt i hvilken grad fadderne er deltakende i konfirmasjonen.
Eksempler på noen vanlige oppgaver:
– I forbindelse med barnets fødselsdag, dåpsdag og andre viktige dager i fadderbarnets liv kan man ringe, sende kort, gi en gave eller invitere til å møtes.
– Gi gjerne bøker til hjelp for å lære om bibelfortellingene.
– Husk på barnet når du ber. Er det uvant å be; husk at bønn ikke er noe annet enn en samtale der du lar Gud høre dine gode tanker og ønsker for fadderbarnet.
– Snakk med foreldre/foresatte om å la barnet være med på aktiviteter i menigheten, eksempelvis trosopplæringstiltak eller familiegudstjeneste.
– Lytt til barnet og vis at barnet betyr noe spesielt for deg.