Dåpen - en gave
Bibelens mest kjente vers blir lest ved døpefonten: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv." (Johannesevangeliet kapittel 3, vers 16).
Ulike kirkesamfunn har litt forskjellig forståelsen av hva som skjer i dåpen. I Den norske kirke tror vi at dåpen tar barnet inn i Guds familie. Vi tror også at vi får Den hellige ånd i oss når vi blir døpt. At vi døper små barn, framhever at det er Gud som gjør noe med oss i dåpen. Det er Gud som tar i mot oss, før vi har gjort noe for ham. Akkurat som med nattverden, har Gud gitt oss dåpen som en konkret handling, som gjør det enkelt for oss å ta i mot det han vil gi.
Selv om små barn ikke kan utrykke noen tro, mener vi likevel at tro og dåp henger sammen. Det vi får i dåpen, lever videre gjennom troen. Derfor driver kirken med trosopplæring.
Hvem kan bli døpt?
I Den norske kirke blir de fleste døpt som spedbarn, ofte i løpet av de første tre månedene. Det er ingen aldersgrense for dåp, og konfirmasjonstiden fører hvert år til at mange unge ønsker dåp. Ved dåpen blir en medlem i Den norske kirke. Dåpen er det eneste kriteriet for medlemskap i kirken.
Etterfølgerne til Jesus fikk i oppdrag å døpe og undervise om Guds gode vilje med menneskenes liv. Siden vår kirke døper barn, er det viktig at barnet får opplæring i kristen tro. Ved dåpen sier presten blant annet dette til foreldre og faddere:
Sammen med vår menighet og hele kirken har dere fått del i et hellig ansvar: å vise omsorg for henne/ham/dem, be for henne/ham/dem, lære henne/ham/dem selv å be og hjelpe henne/ham/dem til å bruke Guds ord og delta i den hellige nattverd, så hun/han/de kan leve og vokse i den kristne tro.
Menighetene har tilbud om trosopplæring for alle døpte.