I ti år har Andreas jobbet som gateprest, med fast plass i Oslo domkirke. I sin jobb som gateprest, møter han ungdom i gatemiljøet som finnes sentralt i Oslo.
– Jeg er selvfølgelig prest for alle jeg treffer på gaten, men jeg har hatt en spesiell plikt blant de unge, forteller han.
Nå gleder han seg til å ta fatt på livet som domkirkeprest.
– Jeg er glad i kirkebygget vårt og jeg er gald i folkene her. Da denne stillingen åpnet seg, var jeg ikke i tvil! Det er ingen andre steder jeg heller vil være.
Har savnet kirkerommet
Andreas er utdannet teolog fra det Teologiske Fakultetet ved Universitetet i Oslo. Han forteller at han gleder seg veldig til å få holde gudstjenester igjen, og sier han allerede har begynt å planlegge noen.
– I fjor vikarierte jeg for domkirkeprest Jonas, og da merket jeg hvor mye jeg har savnet å jobbe med gudstjenester. Det er jo en ting jeg har måttet velge bort i stillingen som gateprest, forteller Andreas.
– Jeg gleder meg til å få en tettere relasjon til menigheten. Jeg har veldig lett for å bli glad i folk, og det blir veldig fint å få møte de samme menneskene om igjen. Det gjør en ikke nødvendigvis som gateprest, fortsetter han.
– Livet leves der ute
Selv om han er spent på å gjenoppdage domkirken som ny domkirkeprest, legger han til at det finnes ting han vil savne.
– Som prest i en kirke, møter en gjerne mennesker i forbindelse med store, livsomveltende ting som det å døpe barn, det å gifte seg, det å begrave noen en er glad i. Som gateprest møter jeg i stedet folk i hverdagslivet, sier Andreas.
– Det synes jeg har vært veldig fint, og det er en av tingene jeg kommer til å savne.
Han forteller at han tar med seg mange viktige erfaringen inn i sin nye stilling som domkirkeprest.
– Livet leves der ute, og en må vite hva det er som skjer på utsiden av disse fire veggene hvis en skal spille det ut i kirkerommet under gudstjenestene, sier han.
– Å koble sammen liturgien og livet som leves der ute, det er noe som blir viktig for meg, avslutter han.