Røa kirke – midt i Paradis
Historien
Forslaget om en kirke på Røa ble første gang lansert i 1915, trolig av daværende kallskapellan i Ullern, som Røa soknet til. Ti år senere ble saken tatt opp i Ullern sognestyre, fortsatt uten resultat. I 1934 tok Røa vel initiativ. Velforeningene gjorde på denne tiden en omfattende innsats for å få fart på utbygging av både skoler, kirker og kommunikasjon. Vellet gjorde samtidig oppmerksom på at det hastet med å sikre seg tomt, Røa var i ferd med å bli et populært boområde, og folketallet hadde alt passert 2000. Det fantes et vedtak om en ny kapellan i Ullern, med Røa og Sørkedalen som særskilt virkeområde, og det var naturlig med egen kirke på Røa.
En parsell av Nordre Rød gård ble valgt blant flere mulige kirketomter. Her var det fri utsikt, og det var nær Røabanens endestasjon. Tomten, som opprinnelig var beitemark, ble kjøpt for kr. 35.000 i mai 1935. For distriktets barn var den et yndet lekeområde, og het på folkemunne Paradis eller Parris.
Filmen
Under en opprydning på kirkeloftene i 2014, ble det funnet en mellomstor pappeske, solid knyttet igjen med lakksegl over knutene, med påskriften: «Røa kirke 1934-1939». Esken inneholdt en haug med avklipte filmbiter, 20 – 40 cm. lange, krøllete, både på langs og tvers og til dels mugne. Trolig har en filmglad og kirkeinteressert person vært innom kirketomten med ujevne mellomrom, filmet, og til slutt klippet bitene som handlet om kirken, bort fra familieferier og andre private begivenheter. Filmen, som delvis er i farger, er restaurert og redigert og fins på Kirken.no/roa. Man kan også bare google «Byggingen av Røa kirke».
Bygningen
Kommunearkitekt Georg Greve tegnet et utkast til kirkebygg med menighetssal og kirketjenerbolig. Byggingen kom i gang i august 1938, og kirken ble vigslet 12. november 1939 av biskop Eivind Berggrav, med kong Haakon 7. på første benk. Orgel kom i 1953, men ble erstattet av et nytt i 2005, bygget av Ryde & Berg. Kirkerommet er et usedvanlig godt konsertlokale.
Kirkens arkitektur er spesiell, men svært lik Lillestrøm og Notodden kirker, bygd i henholdsvis 1935 og -38. Kirken oppfattes oftest som en ren funkiskirke, men har også klassisistiske trekk. Klassisk renhet og forenkling er typisk for 1930-tallet. Røa kirke bærer samtidig med seg en flere hundre år gammel klosterhistorie. Ikke bare har borggården trekk fra klosterhagene, men selve arkitekturen har også klosterpreg; den har kirkerom, boenheter, spiserom, kjøkken og arbeidsenheter. Over vinduene finner vi en bord som er et stilisert steinbue-spenn, med sluttsteinen i midten.
Sett utenfra, er kampanilen (det frittstående tårnet) og kirkerommet de mest dominerende elementene i kirkebygget. Veggene er laget av armert betong, forblendet med 1/2steins rød tegl, som er lagt i sikksakk-mønster. Kampanilen er 19,5 meter høy og det måtte søkes dispensasjon fra bygningsvedtektene. Taktekkingen er skifer.
Inngangspartiet har et overbygg av betong, et typisk funksjonalistisk trekk som gjenfinnes i mange Røa-hus fra samme periode; garasjene er bygd inn i kjelleretasjen, med betongtak over de doble dørene. Kirkens dører er av glass, «magasindører». Glassdører var det også mellom våpenhus og kirkerom, men disse ble erstattet av finerdører under oppussing i 1964. Anleggets plan, med sakrale og ikke-sakrale rom på rekke og rad, er også et funksjonalistisk trekk.
Utsmykningen
Arkitekt Greves bror, Bernhard Greve, fikk ansvar for kirkens utsmykning. Hans glassmaleri, «Kristus etter oppstandelsen», fungerer som kirkens altertavle. Det runde glassmaleriet i vest, «Og ordet blev kjød», er også Greves. Opprinnelig var hele fondveggen ellers hvit, det blå korsmønsteret kom i 1964, malt av Finn Krafft. Krusifikset, opprinnelig på alteret, er laget av Thorleif Sohlberg. Det er festet til en sokkel av stein som ble hentet fra kirketomten og slipt så det har form som toppen av en globe. I 1964 ble svarte salmetavler erstattet av tall rett på veggen, og de funksjonalistisk riktige neonlysene, erstattet av takampler. Koret fikk et rødt teppebelegg, midtgangen en blå løper. Begge disse er senere fjernet.
Alterduken som brukes i dag, er opprinnelig, men skaperen er ukjent.
En billedvev, «Guds øye», vevd av Kristin Sommerfeldt, (død i 1977), ble først lånt ut, deretter gitt til kirken av hennes foreldre. Det henger på kirkerommets nordvegg.
Krigen og etterkrigstiden
Bare fem måneder etter at kirken var vigslet, nådde verdenskrigen Norge. Arbeidskirken, som skulle romme mange forskjellige aktiviteter, ble skjulested for ulovlig radiolytting. Det var syv radioer skjult i prekestolen, Milorg hadde våpenlager i kjelleren, og i menighetssalen var det suppestasjon. Norske småbarn fikk suppe fra Sverige, betasuppe med fleskebiter, eller saftsuppe med byggryn. De ble hentet i medbragte spann.
Tyskerne forbød speiderbevegelsen, men andre sorter barnearbeid var akseptert. Menighetshuset var Røas eneste forsamlingslokale, og huset barneballett og kvinneforeninger av mange slag i tillegg til kirkelige aktiviteter. Etter krigen var speidern gang igjen, etter hvert ble det fire tropper, to for jenter og to for gutter,( KFUM og KFUK, NSF og NSPF), og alle troppsmøtene ble holdt i menighetssalen. Ullern Arbeidsstuer for barn holdt også til i menighetssalen. Tilbudet til småpikene var søm og strikking, guttene lærte å lappe og flikke sko og støvler, de lærte også å sy sine egne sko.
Utvidelser
Dåpssakristiet ble bygd ut i 1968. Kirkestue, tekjøkken og kontorfløy sto ferdig i 1984, i sin helhet reist på dugnad av menighetens medlemmer. Alle endringer er gjort i respekt for Greves arkitektur.
Røa kirke er en av de første soknekirkene i Norge som er bygd som arbeidskirke, det vil si med plass til ulike aktiviteter gjennom hele uken. Samtidig kan veggen mellom kirke og menighetssal åpnes, slik at det er plass til 500 ved konfirmasjoner, skolegudstjenester og høytider.
1.juli 1957 ble Røa skilt ut fra Ullern som eget prestegjeld, bestående av Røa og Ullern menigheter. 20 år senere ble Røa menighets korttidsbarnehage opprettet, med tilhold i menighetslokalene. Høsten 2016 flyttet barnehagen inn i nybygde lokaler i den nordlige enden av kirketomta, et bygg i svært god harmoni med den gamle bygningsmassen. Barnehagen har heltidsplass til 78 barn. De frigjorte menighetslokalene er pusset opp til møterom, ungdomskafe og kafe for folk med formiddagsfri.
Pulsen
Kirken er i dag samlingspunkt for mange mennesker og aktiviteter, kirkelige, sosiale og allmenkulturelle, og en viktig del av lokalmiljøets puls. Kirkeparken er en god blanding av natur og kultur. Den er ferdselsåre for en stor del av Røas befolkning, og et yndet sted for lek, sport, hundelufting, avslapping, matpakkespising og sverming.
Kilder:
Riksantikvaren
Røa kirke 60 år. Baneforlaget 1999
Samtaler med folk som husker.
Jorun Fougner