Ja! fra barnet I prostiet ble 13 personer døpt denne søndagen, de var mellom 3-30 år gamle. I Iladalen var Albert, Gabriela Adriana og Carla Andrea tre av dem som selv valgte å si høyt og tydelig ja til sin egen dåp.
Albert Liholms mor, Kine Liholm, er svært fornøyd med valget om dåpsfest – og Alberts eget valg om dåp.
For meg føltes dette mer riktig enn barnedåp. Nå fikk Albert (8) bestemme selv, og han valgte til og med sine egne faddere, en fetter og en tante. Barnedåp ble det ikke noe av, fordi jeg og faren til Albert ikke har samme livssyn, og det var så hektisk rett etter fødselen, at det ikke ble noe av dåp. Nå var det veldig greit at alt var organisert for oss – og å dele festen med andre dåpsfølger var bare fint! Det var godt å slippe å tenke på bunad, amming og annet stress. Her var det bare å komme! Vi feiret hjemme etterpå med brus og potetgull, og her var både naboer og venner invitert til uformelt samvær.Et insisterende dåpsbarn Rosemary Benavides’ to døtre Gabriela Adriana (9) og Carla Andrea (8) ble også døpt denne søndagen. Og at det er Gabrielas fortjeneste, er det ingen tvil om.
– Det var Gabriela som var veldig bestemt på dette – hun ville bli døpt, for hun tror veldig på Gud. Jeg kommer fra Bolivia og er katolsk oppdratt, men vi har vært en del av Iladalen menighet og hele familien kjenner seg hjemme her. Jeg døpte ikke barna da de var små, både fordi jeg ville at de skulle bestemme selv, og fordi søsteren min skulle komme fra Bolivia og være gudmor. Det hadde vi ikke fått til ennå. Men her var altså døtrene bestemte, de ville være med på dåpsfesten!
Koster litt, gir mye Eleni Maria Stene er kommunikasjonsrådgiver i Nordre Aker prosti i Oslo, og har vært aktiv i koordinering og planlegging av dåpsfesten. Prostiet søkte om trosopplæringsmidler fra bispedømmet for å finansiere festmat i de tre menighetene der det var påmeldte til dåpsfest, og de markedsførte festen gjennom å sende ut et magasinet Østkanten til alle potensielle dåpsforeldre som hadde barn udøpte mellom 1-4 år. Hun er veldig fornøyd med hele opplegget.
– Dette virket veldig samlende staben, der alle ansatte var med på en felles dugnad for å lage fest for menigheten og hovedpersonene. Vi fikk også bevisstgjort hvor viktig dåp er. Og jeg tror alle opplevde det veldig sterkt å høre barna stå og svare «ja» selv, til spørsmålet å bli døpt.
Tips til andres dåpsfest Dåpsfesten var vellykket, men Eleni har noen tips til andre – for å gjøre det enda bedre.
– Timingen vår var ikke god, det er nok bedre å ha dåpsfest på våren eller høsten, dette kom litt for brått etter jul. Så må vi være flinkere til å formidle at Den norske kirke ikke bare døper små barn, man kan komme uansett aldre til dåp, også utenom dåpsfester. Og dåpsfest er kanskje mest aktuelt for barn som døpes, ikke voksne. De ønsker gjerne ikke så stor ståhei rundt dåpen.
I Oslo snakker de om hva de skal gjøre neste gang – kanskje arrangere dåpsfest i to utvalgte kirker et par ganger i året. For det er ressurskrevende å lage skikkelige fester, uansett hvor mange som deltar i dåpsfølget. Drop-in-dåp er også på planen, noen menigheter har lyst til å tilby dette.
Gave til dåpsbarnet Dåpsgave er ikke så lett når dåpsbarnet er forbi babystadiet – hva skal man gi? Kine har noen tips, etter erfaringen fra Alberts dåp.
– Han fikk klokke og fotballsmykke, dette brukes hele tiden. Men det som jeg synes var ekstra flott, var en utfylt skrivebok fra fadderen som fortalte hva hun ville gjøre sammen med Albert i årene framover. Her lover hun små reiser, middag med henne, turer med innhold – en slags dannelsesreise. Det er virkelig en verdifull gave som varer lenge!
Hvis du vil vite mer om Dåpsfesten i Oslo, kan du kontakte Eleni Maria Stene, es399@kirken.no