Etter at et dødsfall er meldt til kirken, blir du som pårærende tatt kontakt med av kirken. Du får en invitasjon til en samtale, som ofte blir kalt sorgsamtale eller sørgesamtale.
I samtalen kan dere snakke om den avdøde, om livet som har vært og hvordan du har det. Dere vil også starte planleggingen av selve seremonien.
Hvem tar kontakt?
Når kirken får beskjed om dødsfallet, vil en prest eller diakon ta kontakt med deg som er ansvarlig for gravferden. Presten, eller noen ganger diakonen, er den som skal lede begravelsen, og vil da vil da invitere til en samtale for pårørende.
Du kan også kontakte kirken for samtale, også om du ikke er den ansvarlige for begravelsen. Dette kan være om du har spørsmål eller om du har behov for en samtale om det du tenker på.
Når og hvor skjer sorgsamtalen?
Samtalen kan finne sted i et privat hjem eller i et av kirkens lokaler. Sted for samtalen og hvilket tidspunkt den skal foregå på, blir avtalt mellom deg og kirken.
Det kan variere hvor lenge samtalen varer, av praktiske omstendigheter og hva du som er pårørende ønsker. Det er selvsagt mulig å avtale tidsrammen på forhånd.
Hvem deltar i en sorgsamtale?
Samtalen vil være mellom pårørende og den fra kirken som skal lede seremonien.
Du som er ansvarlig for gravferden velger hvem som skal delta fra familien eller de nærmeste relasjonene. Kirken har flere ansatte som er utdannet som samtalepartnere. Disse har også taushetsplikt.
I samtalen starter planleggingen av begravelsesseremonien. Dersom det blir behov for å planlegge mer med kirkemusiker eller andre, kan tidspunkt for dette avtales i sorgsamtalen.
Hva skjer i en sorgsamtale?
Sorgsamtalen er for at den som leder seremonien skal bli kjent med hvem den avdøde var, og kan danne grunnlag for minnetalen i seremonien.
Samtalen starter som regel med å snakke om livet til den som er død. Du som er pårørende får mulighet til å beskrive ditt forhold til denne personen og fortelle historier, erfaringer og minner.
Samtalen handler om livet som er levd, og kan inneholde både gode og dårlige minner. Kirkens medarbeidere har her taushetsplikt og det er lov å være helt ærlig om livet som er levd.
Det hender også at det dukker opp minner som fører til en god latter. Ingenting er for smått eller for stort å bringe inn her. Kirkens ansatte er vant til å lytte og reflektere sammen med deg.
Utover i samtalen gjøres de første forberedelsene til gravferden. Dere går gjennom innholdet i seremonien, del for del. Her får du mulighet til å komme med ønsker om musikk, salmer, personlig medvirkning og spørre om praktisk informasjon.
Minneord i begravelsen
I begravelsesseremonien er det en minnedel, med et minneord om den avdøde. Som ansvarlig for begravelsen kan du velge om presten skal holde minneordet – eller om du eller andre pårørende skal gjøre dette.
Dersom presten skal forme minneordet, vil dere bruke sorgsamtalen til å planlegge innholdet i minneordet. Presten vil bruke det som et utgangspunkt for et manus, og kan kvalitetssikre innholdet med deg som pårørende, før begravelsen. Det er også mulig å skrive og holde minneordet selv, eller at presten holder et minneord som noen i familien eller noen andre har skrevet.