Dåp

I kirka døper vi barn fordi vi tror at alle mennesker, store og små, er ønsket og elsket av Gud. Faktisk er en av de få gangene vi kan lese om at Jesus ble sint, hentet fra en fortelling om da mødrene kom til Jesus med det aller kjæreste de hadde – nemlig barna sine. Men disiplene ba dem om å gå, de trodde ikke at Jesus ville bruke tiden sin på å møte små barn. I datidens samfunn var barna stemmeløse og hadde tilnærmet ingen rettigheter.

Derfor var Jesu respons til disiplene sine radikal, for han sa: «la de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike.» I dåpen blir vi bekreftet som dem vi er – Guds barn, skapt i Guds bilde.Dåpshandlingen i seg selv er et mysterium. Sammen med nattverden er den en av kirkens to sakramenter, som betyr at den er innstiftet av Jesus selv. Vi døpes med vann, mottar Den Hellige Ånd, og får høre at vi har del i et liv som er sterkere enn døden. Dåpen er et eldgammelt rituale som viser at vi tilhører Gud.