GUD KOM NED
Bibelens mest kjente fødsel foregikk i Betlehem. Det var riktignok kummerlige forhold. Stall og krybbe, mørke og møkk. I et gyllent øyeblikk ble himmelrikets porter åpnet. Fattige gjetere ble vitner til verdenshistoriens største overgang: Gud kom ned.
En tidligere toppleder sto fram og erkjente: «Fallhøyden ble stor den dagen alt raknet». Guds fallhøyde var likevel større: Fra himmelens høyeste saler, til Betlehems mørkeste avkrok. Tenk det: Ingen er så langt nede i livet at ikke Gud er med oss. Det gjelder tidligere toppledere så vel som alle oss andre skakkjørte og utslitte.
NY FØDSEL
Nederst på bunn kan det foregå fødsler. Det gir håp å lese juleevangeliet. Håp for alle som er nede. Håp for alle som lengter etter en ny start – en ny fødsel. Fordi Jesus ble født i mørke og møkk, er det ingen som har falt for dypt til å frelses av Gud.
I julen står tradisjonene sterkt. Vi ser bakover, og vi prøver etter beste evne å kopiere fjoråret – og årene før: Tre nøtter til Askepott på TV. Gudstjeneste. Ribbemiddag. Julegaver. Det paradoksale er at juleevangeliet peker ikke først og fremst bakover. Juleevangeliet peker fremover: Når alt er som mørkest, når alle dører er stengt, når kreftene er brukt opp, da kan den nye fødsel skje. Da kommer Gud til oss med tro, håp og kjærlighet.
God jul!
Jostein Enger, sokneprest